Analysen er en screeninganalyse ved mistanke om Pompes sykdom (glykogenose type II)
Analysen utføres kun etter avtale.
Materiale
Fullblod på filterkort (Whatman 903 TM – fås tilsendt fra oss).
Pasientforberedelse/Prøvetaking
Venøs prøvetaking
Bruk EDTA- fullblod: En dråpe blod påføres prøvekortet. Bruk HIRSCHMANN ringcaps 100/200 (”føllingsrør”). Ved påføring av prøven: Sett kapillærrøret rett over sirkelen, la dråpen falle med egen kraft og den vil spre seg sakte ut over hele sirkelen. Røret skal IKKE berøre filterpapiret. Det er også viktig ikke å påføre flere lag med blod (laminering). Pass på at prøvefeltene er gjennomtrukket. NB. Må utføres innen 30 min. etter prøvetaking.
Kapillær prøvetaking
Forberedelse
Oppvarming: Sørg for god sirkulasjon ved at fingeren er varm. Dersom punksjonsstedet er kaldt, må det varmes på forhånd med en hanske fylt med passe varmt vann (ikke over 41o C). Hånden skal ikke i direkte kontakt med varmt vann, da blir huden fuktig og dette er uheldig for prøvetakingen.
Desinfeksjon: Fingeren desinfiseres etter gjeldende retningslinjer. Det er viktig at huden får tørke etterpå, minst i 15 sek. Påfør vaselin/samlesalve i et tynt lag rundt det område hvor du planlegger å stikke. Dette for at dråpen skal samle seg.
Prøvetaking
Vend helst hånden nedover. Velg vanligvis innstikksted på langfinger eller ringefingers indre side. Punkter huden med en hurtig bevegelse. Bruk en lansett. Det kan være nødvendig å klemme fingeren forsiktig for å få frem bloddråpen. Den første bloddråpen skal tørkes av.
Man har så to alternativ:
Merk prøven (kortet) med pasientens 11-sifrede fødselsnummer, etternavn, fornavn, dato og klokkeslett for prøvetaking. Prøven må tørkes liggende i minst 3 timer ved romtemperatur. Unngå direkte sollys.
Holdbarhet
Kortet sendes i konvolutt til
Oslo universitetssykehus
Avdeling for medisinsk biokjemi-Rikshospitalet
Analyseenhet metabolske sykdommer
Postboks 4950 Nydalen, 0424 OSLO
Sendes i lukket konvolutt. Ved langvarig forsendelse/forsendelse fra utlandet, må prøven embaleres i plastpose sammen med tørkemiddel (silicagel).
2.5 – 9.0 µmol/t/L
Avdeling for medisinsk biokjemi, Seksjon for medfødte metabolske sykdommer, Rikshospitalet.
Analysen utføres ~1 gang/måned. Hvis analysen er del av en generell metabolsk utredning, er svartiden 1 måned.
Symptomene ved Pompes sykdom viser stor variasjon og fenotypen deles gjerne inn i infantil, juvenil og adult form. Sykdommen er en lysosomal avleiringssykdom som arves med autosomal recessiv arvegang. Infantil form debuterer tidlig med hypotoni og kardiomyopati. Stor tunge, forstørret lever samt forsinket motorisk utvikling kan også sees. Juvenil form karakteriseres av skjelettmuskeldysfunksjon, som også kan affisere respirasjonsmuskler. Den voksne formen preges av myopati med særlig affeksjon av trunkal og proksimal muskulatur samt diafragma. CK er vanligvis forhøyet. I muskelbiopsi kan man se glykogen i lysosomene. Det finnes enzymerstatningsterapi.
Ved verdier over 3.3 µmol/t/L er alfa-glukosidase-aktiviteten normal. Men normalt svar på denne screeningtesten er beheftet med noe usikkerhet. Ved sterk klinisk mistanke bør det derfor i tillegg utføres genetisk analyse av GAA-genet, og ved ytterligere tvil, måling av enzymaktivitet i lymfocytter.
Ved verdier mellom 2.5 – 3.3 µmol/t/L
Alfa-glukosidase-aktivitet er i et gråsoneområde; dvs. over nedre referansegrense, men under 10-persentilen (3.3 µmol/t/L). Ved fortsatt klinisk mistanke om Pompes sykdom anbefales måling av enzymaktivitet i lymfocytter og/eller genetisk analyse.
Ved verdier under 2.5 µmol/t/L må oppfølgende analyser med måling av enzymaktivitet i lymfocytter og/eller genetisk analyse utføres.
Alfa-glukosidase-aktivitet og beta-glukosidase-aktivitet analyseres alltid samtidig i blod fra filterkort, som en kvalitetssikring av prøvematerialet. Lav aktivitet sees ved henholdsvis Pompes sykdom og Gauchers sykdom. Samtidig lav aktivitet av begge enzymer hos en pasient er usannsynlig, og tyder på feil ved prøven, inkludert feil ved prøvetaking eller prøvebehandling.
LC-MSMS (NeoLSD MSMS kit). Prøven tilsettes kunstig substrat og en kjent mengde isotopmerket produkt (intern standard). Prøven inkuberes og reaksjonen stoppes ved tilsetning av buffer som endrer pH slik at enzymet ikke fungerer. Mengden produkt dannet måles ved at resultatet sammenlignes med det isotopmerkede produktet.
Ikke akkreditert.