Akuttbehandling og oppfølging etter radioaktiv bestråling

• Utfør rask dekontaminering (dusj først klærne våte, så avkledning og vask med såpe/vann).
• Mål med doseratemåler for å utelukke fortsatt radioaktiv forurensning.
• Vurder tidlig medikamentell behandling hvis mistanke om intern kontaminering (se Akuttbehandling og oppfølging etter radioaktiv bestråling (Behandling ved intern kontaminering).). Kontakt CBRNE-senteret for rådgivning (tlf 22 11 91 24).

• Vurder kaliumjodid-behandling (barn < 18 år og gravide), som angitt i pkt. Akuttbehandling og oppfølging etter radioaktiv bestråling (Jodprofylakse ved N-hendelser).

Medikamentell behandling skal vurderes ved intern kontaminering. Intern kontaminering er inntak av et radioaktivt stoff via luftveier, mage/tarmkanalen eller gjennom sår. Når det radioaktive stoffet kommer inn i luftveiene blir den raskt tatt opp i blodbanen og blir deretter en del av det allmenne stoffskiftet. Skadevirkningen har sammenheng med kildens styrke, kjemiske forbindelse, radiologisk halveringstid og hastigheten på naturlig utskillelse av stoffet.

Behandlingsmetoder

De viktigste behandlingsmetodene er hyperhydrering for å ”tynne ut” kilden i organismens væskerom, og behandling med medikamenter (avføringsmidler, ionebyttere og andre) for å øke utskillelsen.123[1C]

Bruk av antidoter/ legemidler ved svelging eller inhalasjon av radioaktive stoffer (støv/partikler)

Berlinerblått, tas i tablettform. Brukes for å øke utskillelsen av ¹³⁷Cs.

DTPA gis intravenøst og brukes for å øke utskillelsen ved intern kontaminering med actinider (plutonium, americium og andre). Ca-DTPA gis de første 24 timene da kalsium binder disse radioaktive kildene best i denne perioden. Zn-DTPA foretrekkes hos gravide og barn fordi Ca-DTPA kan gi mangel på essensielle sporelementer som mangan og sink.2

Aktuelle preparater (eksempler). Doseringer ikke angitt, kontakt CBRNE-senteret ved behov.

Flere detaljer om antidoter

TMT Handbook4, Håndbok i NBC (CBRNE)-medisin5 eller kontakt CBRNE-senteret (tlf 22 11 73 50) som også holder et lager av aktuelle antidoter.

Jodprofylakse i form av kaliumjodid tabletter brukes for å begrense opptak av radioaktivt jod i skjoldbruskkjertelen og dermed redusere risikoen for utvikling av skjoldbruskkjertelkreft. Risikoen for å utvikle denne typen kreft er særlig stor hos barn, spesielt de yngste. Profylakse er viktigst for barn < 18 år og gravide.6

Ved atomhendelser med utslipp av radioaktivt jod til luft er jodprofylakse mest effektivt hvis tablettene tas rett før eller umiddelbart etter at eksponering begynner.7 [1B].

Utdeling og inntak av stabilt jod (f.eks. i form av jodtabletter) for å forebygge opptak av radioaktivt jod i skjoldbruskkjertelen, er ett av flere dosereduserende tiltak som kan iverksettes av Kriseutvalget for atomberedskap ved en atomhendelse (Kgl. res. av 23. august 2013, Strålevernhefte 31). Distribusjonsordning og tilgangen er besluttet av HOD på bakgrunn av faglige råd fra NRPA og Helsedirektoratet6.

Undersøkelse i sykehus skal skje ved symptomer og/eller antatt høy stråledose ( > 100 mSv). Det skal tas blodprøver for telling av røde blodlegemer, hvite blodlegemer med differensialtelling (lymfocyttallet er spesielt viktig), blodplater, leverenzymer, INR, nyrefunksjonsprøver, elektrolytter, albumin og totalprotein. Eventuelt tas også andre blodprøver vurdert ut fra den kliniske situasjonen (vevstyping mtp ev. senere stamcelletransplantasjon) som angitt i Håndbok i NBC (CBRNE)-medisin.5 [1D]

Personer med moderate eller ingen symptomer, og hvor stråledosen i første omgang er usikker, kan reise hjem etter at det er registrert hvor de befant seg i forhold til strålingskilden. Sørg for å få nødvendig informasjon om hvordan de kan kontaktes når sannsynlig stråledose er beregnet (viktig).

Hvis man mistenker mottatt stråledose > 100 mSv skal det foretas ny lymfocyttelling hver 8. time første 2 døgn. Ved mistanke om stråledoser >100 mSv kan også «biologisk dosimetri» (blodprøveanalyse for å påvise kromosomskade i lymfocytter) være indisert. Prøve tas hos CBRNE-senteret og sendes til analyse utenlands i samarbeid med NRPA. I situasjoner der så mange personer kan ha fått helseskadelig eksponering at sykehuskapasitet overskrides, bør kontrollblodprøver og oppfølging gjøres av fastlege i samarbeid med spesialisthelsetjensten.

Akutt strålesyndrom er en sykdom som oppstår som følge av radioaktiv bestråling av hele kroppen eller en del av denne med en stråledose på 1 Gy eller mer. Strålingen påvirker sterkest de organene som er mest følsomme for stråling: beinmarg, mage/tarm traktus, hud og sentralnervesystemet. De bloddannende cellene i beinmargen og modne lymfocytter i blodbanen er de celletypene som er aller mest strålefølsomme.

Minstekrav for å stille diagnosen akutt strålesyndrom er en signifikant reduksjon av andel lymfocytter i blodet i løpet av 1 - 2 døgn.

Akutt strålesyndrom starter med en såkalt prodromalfase med kvalme, oppkast, rød hud, lavt blodtrykk og andre symptomer som opptrer 1-6 timer etter bestrålingen (skyldes påvirkning av det autonome nervesystemet). Prodromalsymptomene går som regel tilbake i løpet 1 - 2 døgn. Deretter følger en ”stille periode» (latensperiode) før symptomene på organsvikt starter. Varigheten av latensperioden avhenger av størrelsen på stråledosen. Ved en stråledose på 5 Gy vil varigheten på latensperioden være ca. en uke. I den kliniske fasen vil sykdomsbildet være dominert av nedsatt immunforsvar med lavt antall hvite blodlegemer. Generell infeksjon kan oppstå når tarmbakterier kommer inn i blodbanen på grunn av tarmskade.

Hovedprinsippene for behandlingen er væsketilførsel, antibiotikabehandling og behandling med et beinmargsstimulerende medikament.8 [1C]

Skjematisk kan pasienter deles i tre behandlingsnivåer etter initialt mottatt stråledose

1-2,5 Gy

• Pasientene vil som regel ikke trenge sykehusbehandling.

2,5-4,5 Gy

• Pasientene kan behandles i vanlig sykehusavdeling.

> 4,5 Gy

• Pasientene må behandles i intensivavdeling.

Ved svært høye stråledoser blir en rekke andre organsystemer også involvert og det utvikler seg multiorgansvikt. Prognosen er da, selv med intensivbehandling, svært dårlig.8 [1C].

Symptomer på akutt strålesyndrom

Modifisert etter: Tanum G, Bruland ØS, Hjelle D, Reitan JB.: Pasientbehandling ved strålingsulykker. Tidsskrift Nor Lægeforen 1999;119;1446-50

Akutt strålesyndrom en dynamisk prosess der påvirkningen av forskjellige organsystemet vil opptre på forskjellige tidspunkter og påvirke hverandre gjensidig. Det er derfor viktig å registrere symptomer og laboratoriefunn hos pasientene systematisk gjennom hele forløpet.

Til hjelp for dette er det laget et internasjonalt scoringssystem, METREPOL scoringssystem (tabell nedenfor)9. For hvert klinikkompleks: Nevrovaskulære symptomer (N), Hematologiske utfall (H), Hudforandringer (Kutan klinikk - K) og Gastrointestinal klinikk (G), gis pasienten en score som tilsvarer det delfenomenet som har størst alvorlighetsgrad. Tilstanden som helhet graderes ut fra den høyeste score som oppnås, alle symptomkomplekser sett under ett. (Se tabell nedenfor.)

Eksempel

En pasient får følgende score: N₂ H₃ K₁ G₂. Tilstanden klassifiseres totalt som Akutt strålesyndrom, Grad 3 ut fra symptomet med høyest alvorlighetsgrad, som i dette tilfellet er registrert fra det hematopoietiske organsystemet.

METREPOL scoringssystem 9