Generelle krampeanfall

Sist oppdatert: 10.10.2024
Utgiver: Regional kompetansetjeneste i lindrende behandling i Nord-Norge
Versjon: 1.0
Forfatter: Sigve Andersen
Kopier lenke til dette emnet
Foreslå endringer/gi kommentarer

Innledning 

Generaliserte anfall med kramper starter ofte med bevissthetstap, ev. utrop med påfølgende muskeltreghet (rigiditet), cyanose og deretter raske muskelsammentrekninger. Vanligvis varer anfallene under 2 min. Eldre og skrøpelige pasienter har oftere mindre kramper og et langvarig epilepsianfall kan manifestere seg som forvirring, redusert oppmerksomhet, taleforstyrrelser og ev. enkle muskelsammentrekninger (myoklonier). Status epilepticus er derfor trolig underdiagnostisert hos palliative pasienter.

Årsak 

Kramper er ikke uvanlige under lindrende behandling (70–90 % av pasienter med primære hjernesvulster vil oppleve det). Oftest skyldes det strukturelle intrakraniale forhold (primære hjernesvulster, metastaser og infeksjoner), men kan også skyldes nyresvikt, lavt oksygennivå i hjerne.

Kartlegging og utredning 

Nøye observasjon av forløpet med tanke på lengde, rykninger, bevissthet og puls er viktig. Pårørendes observasjoner kan bidra hvis helsepersonell ikke har observert hendelsen.

 

Utelukk hypoglykemi, nyresvikt, elektrolyttforstyrrelser og strukturell hjerneskade hvis man vil forebygge nye krampetilstander. EEG kan være nyttig for å støtte diagnosen.

Tiltak 

Generelt

De fleste krampeanfall varer < 5 min og hvert anfall trenger nødvendigvis ikke akutt legemiddelbehandling. Eventuelt unødvendig anfallsbehandling kan sammen med sederende medikasjon bidra til redusert livskvalitet.

 

Men epilepsi bør i utgangspunktet forebygges medikamentelt hos pasienter med tidligere epilepsi. Krampeanfall er skremmende for pasienten og pårørende. De som er nærmest pasienten bør informeres og eventuelt opplæres i tiltak.

 

Ikke medikamentell behandling

  1. Noen bør være hos pasienten til anfallet er over.
  2. Sørg for åpne luftveier.
  3. Legg noe mykt under hodet hvis pasienten ikke er sengeliggende.
  4. Fjern utstyr som kan skade pasienten.
  5. Oksygenbehandling kan vurderes.

 

Medikamentell behandling

Tid etter anfallstart

Benevning

Behandling

0–5 min

Akutt anfall

Kan avvente

5–10 min

Tidlig fase/akutt anfall.

Midazolam 5 mg s.c./i.v./ bukkalt, repeter etter 5–10 min hvis nødvendig

Ev. lorazepam 2–4 mg i.v. eller diazepam 10(–20) mg i.v. eller rektalt.

10–60 min*

Etablert vedvarende eller serier med anfall (status epilepticus).

Levetiracetam 500 mg x 2 s.c. (1 g/24 time på pumpe, 100 mg/ml)

Ev. valproat 1g/24 t.

> 60 min*

Refraktær status epilepticus.

Vurder lindrende sedering.

*Søk hjelp hos spesialisert palliativ avdeling eller nevrolog. Intensivopphold kan bli aktuelt.

 

Dersom årsaken til krampene mistenkes å være økt intrakranielt trykk, anbefales også deksametason, standard startdose 16 mg i.v. (alternativt 8 mg x 2 i.v.), deretter nedtrapping til minste effektive dose (ofte nede i 4–8 mg pr døgn etter 1 uke).

 

Hos pasienter med hjernesvulster og metastaser bør man vurdere å beholde antiepileptika (f.eks. levetiracetam) i alternative administrasjonsformer når de får problemer med å svelge tabletter på slutten av livet.

Kilder 

Se referanselisten (Grönheit et al., 2018; Kälviäinen & Reinikainen, 2019; Oxford textbook of Palliative Medicine, 2021; Pace et al., 2017; Palliative Care Formulary, 2024; Scotland, 2019)