Generaliserte anfall med kramper starter ofte med bevissthetstap, ev. utrop med påfølgende muskeltreghet (rigiditet), cyanose og deretter raske muskelsammentrekninger. Vanligvis varer anfallene under 2 min. Eldre og skrøpelige pasienter har oftere mindre kramper og et langvarig epilepsianfall kan manifestere seg som forvirring, redusert oppmerksomhet, taleforstyrrelser og ev. enkle muskelsammentrekninger (myoklonier). Status epilepticus er derfor trolig underdiagnostisert hos palliative pasienter.

Kramper er ikke uvanlige under lindrende behandling (70–90 % av pasienter med primære hjernesvulster vil oppleve det). Oftest skyldes det strukturelle intrakraniale forhold (primære hjernesvulster, metastaser og infeksjoner), men kan også skyldes nyresvikt, lavt oksygennivå i hjerne.

Nøye observasjon av forløpet med tanke på lengde, rykninger, bevissthet og puls er viktig. Pårørendes observasjoner kan bidra hvis helsepersonell ikke har observert hendelsen.

Utelukk hypoglykemi, nyresvikt, elektrolyttforstyrrelser og strukturell hjerneskade hvis man vil forebygge nye krampetilstander. EEG kan være nyttig for å støtte diagnosen.

Forebygging

Pasienter med hjernesvulster og metastasersom har hatt epilepsi tidligere er sjansen for epileptiske anfall på slutten av livet relativt stor (1/3 får kramper). Hvis de har vært velregulerte på antiepileptika bør man generelt fortsette med det medikamentet pasienten har vært velregulert på.

Så lenge pasienten tar medikamenter p.o er dette ukomplisert, men når pasienten ikke tar tabletter lenger og pasienten ikke har en sikker i.v. tilgang er ofte subkutan behandling hensiktsmessig hvis medikamentet kan gis subkutant. Typisk er dette levetiracetam, som også kan gis subkutant.

Hvis sedasjon er en ønsket bieffekt kan man heller vurdere midazolam 20-30 mg s.c./24 timer.

Levetirecetam gitt subkutant:

• Forholdet mellom P.O. og S.C er 1:1, altså gi samme dose subkutant som pasienten brukte peroralt
• Gi det i egen pumpe fordi det er begrenset erfaring på blandbarhet med andre medikamenter
• Fortynn i "vann til injeksjonsvæsker " eller natriumklorid 0.9% i ett tilstrekkelig volum for den aktuelle pumpen, f.eks 30-100 ml. Doser >2g/24t kan kreve to pumper pga risiko for lokalirritasjon

Generelt

De fleste krampeanfall varer < 5 min og hvert anfall trenger nødvendigvis ikke akutt legemiddelbehandling. Eventuelt unødvendig anfallsbehandling kan sammen med sederende medikasjon bidra til redusert livskvalitet.

Men epilepsi bør i utgangspunktet forebygges medikamentelt hos pasienter med tidligere epilepsi. Krampeanfall er skremmende for pasienten og pårørende. De som er nærmest pasienten bør informeres og eventuelt opplæres i tiltak.

Ikke medikamentell behandling

1. Noen bør være hos pasienten til anfallet er over.
2. Sørg for åpne luftveier.
3. Legg noe mykt under hodet hvis pasienten ikke er sengeliggende.
4. Fjern utstyr som kan skade pasienten.
5. Oksygenbehandling kan vurderes.

Medikamentell behandling

*Søk hjelp hos spesialisert palliativ avdeling eller nevrolog. Intensivopphold kan bli aktuelt.

Dersom årsaken til krampene mistenkes å være økt intrakranielt trykk, anbefales også deksametason, standard startdose 16 mg i.v. (alternativt 8 mg x 2 i.v.), deretter nedtrapping til minste effektive dose (ofte nede i 4–8 mg pr døgn etter 1 uke).