Målsetting/indikasjon: Unngå antibiotika i de fleste tilfeller fordi det ikke er dokumentert klinisk relevant effekt av antibiotika ved akutt bronkitt. A
ICPC-kode: R78
Sykdommen skyldes som regel luftveisvirus. Av disse har RS- og influensavirus størst betydning. Mycoplasma pneumoniae, Chlamydophila pneumoniae og Bordetella Pertussis kan også være etiologiske agens. Pneumokokker, Haemophilus influenzae og Moraxella catarrhalis bør tas i betraktning ved langvarig forløp med spørsmål om sekundær bakteriell komplikasjon. Aktiv og passiv røyking kan disponere for, og forverre, sykdommen.
Viktigste symptom er hoste natt og dag. Hosten forverres ved anstrengelse. Barn kan hoste slik at de brekker seg. Pasienten kan være tungpustet og ha sårhet i brystet som forverres av hosten. Purulent ekspektorat ses ofte etter en ukes sykehistorie. Det kreves pipelyder over lungene eller inspiratoriske knatrelyder for at diagnosen kan stilles, men karakteristisk hoste kan være tilstrekkelig.
CRP-test er nyttig for å skille mellom akutt bronkitt og pneumoni, men er sjelden nødvendig ved god allmenntilstand og normal eller lett forhøyet respirasjonsfrekvens. En CRP-verdi under 20 mg/l taler imot pneumoni. Verdier mellom 20 og 50 i den første sykdomsuken, med normalisering i løpet av den neste uke, er typisk for en viral infeksjon. Nasopharynxprøve for direkte påvisning (PCR) av Mycoplasma pneumoniae, Chlamydophila pneumoniae, Bordetella Pertussis kan være aktuelt. PCR av influensavirus og serologisk undersøkelse for andre luftveisvirus kan være aktuelt som ledd i epidemiologisk overvåkning. Hos små barn kan PCR av RSV være aktuelt.
Spirometri med reversibilitetstest kan være nyttig for å finne de pasienter som bør få beta2-agonist.
Beta2-agonister har symptomatisk effekt ved bronkial obstruksjon. Det er lite dokumentasjon for at efedrinmikstur, hostedempende medikamenter, eller slimløsende midler er effektive. Et inhalasjonssteroid kan forsøkes dersom man ikke når til målet med annen behandling, da det kan dreie seg om vedvarende bronkial hyperaktivitet.
Røntgenundersøkelse av thorax ved langvarig sykehistorie, usikkerhet om diagnosen, og ved mistanke om pneumoni.
*)Smith SM, Fahey T, Smucny J, Becker LA. Antibiotics for acute bronchitis. Cochrane Database of Systematic Reviews 2014,Issue 3. Art. No.: CD000245. DOI: 10.1002/14651858.CD000245.pub3.
Little P, Stuart B, Moore M et al. Amoxicillin for acute lower-respiratory-tract infection in primary care when pneumonia is not suspected: a 12-country, randomised, placebo-controlled trial. Lancet Infect Dis. 2013;13:123-9
Cals JW, Butler CC, Hopstaken RM et al. Effect of point of care testing for C reactive protein and training in communication skills on antibiotic use in lower respiratory tract infections: cluster randomised trial. BMJ 2009; 5:338:b1374.
Little P, Rumsby K, KellyJ, Watson L, et al. Information leaflet and antibiotic prescribing strategies for acute lower respiratory tract infection: a randomised controlled trial. JAMA 2005; 293: 3029-35.
Hopstaken RM, Muris JWM, Knottnerus JA et al. Contributions of symptoms, signs, erytrocyte sedimentation rate and C-reactive protein to a diagnosis of pneumonia in acute lower respiratory tract infection. Br J Gen Pract 2003; 53:358-64.
Jakobsen KA, Melbye H, Kelly MJ et al. Influence of CRP testing and clinical findings on antibiotic prescribing in adults presenting with acute cough in primary care. Scand J Prim Health Care 2010;28(4):229-36.
Llor C, Moragas A, Bayona C, Morros R, Pera H, Plana-Ripoll O, et al. Efficacy of anti-inflammatory or antibiotic treatment in patients with non-complicated acute bronchitis and discoloured sputum: randomised placebo controlled trial. BMJ (Clinical research ed). 2013;347:f5762.