Gastroenteritt

12.10.2018Versjon 3.6Forfatter: Jan Arne Holtz, Nanja Rogne, Jule Mathillas

Generelt 

  • Husk at oppkast ikke alltid er ensbetydende med gastroenteritt, men at det kan være et symptom ved svært mange andre diagnoser!
  • Diagnosen stilles på grunnlag av klinikk og funn. Det er sjeldent behov for avføringsprøver for påvisning av agens.
  • Matforgiftning er gastroenterittsymptomer uten feber med restitusjon i løpet av ett døgn, og skyldes bakterieproduserte toksiner.

Etiologi 

  • Virale gastroenteritter er vanligst.
  • Bakterielle gastroenteritter oppstår oftest etter opphold i sydligere strøk. Hyppige agens er campylobacter, salmonella, yersinia eller tarmpatogene E.coli.

Klinikk 

  • Oppkast, diare, magesmerter og feber.
  • Oppkast og diare kommer ofte før eventuelle magesmerter
  • Varierende grader av dehydrering.
  • Tenk på andre diagnoser hvis diare uteblir utover ett døgn etter debut av kvalme/ oppkast/magesmerter. Obs ileus hos eldre! Obs diabetes hos barn!

Undersøkelse 

  • Retter seg mot å vurdere allmenntilstand og hydereringsgrad, samt å utelukke mer alvorlige differensialdiagnoser.

Tiltak 

Hjemsendelse:

  • Dersom allmenntilstanden tillater det, kan pasienten sendes hjem. Anbefales å kjøpe GEM på apoteket eller drikke blanding av farris/eplemost, 50/50. Små hyppige porsjoner. Saltstenger/salte kjeks. Afipran kvalmestillende ved behov. 

 

Innleggelse:

  • Pasienter som har tegn til alvorlig systemisk påvirkning (f.eks ved tyfoidfeber eller andre bakterielle kolitter), alvorlig dehydrering eller komplikasjoner (f.eks elektrolyttforstyrrelser) skal innlegges medsinsk avdeling ved sektorsykehus.

 

Obs-post/KAD:

  • Pasienter med kliniske tegn til moderat/lett dehydrering eller moderat/lett redusert almentilstand kan legges på Obsposten til kortvarig behandling og avklaring. Nødvendig med eget smitterom, ring Obsposten og forhør om det plass.
  • Vurder innleggelse på KAD som har bedre egnede smitterom.
  • Kort behandlingstid (6-12t) minsker smittefaren for personalet og medpasienter og gjør det mulig å bruke samme rom til flere pasienter på kortere tid.
    • Orienterende lab med Hb, hvite, CRP, kreatinin og elektrolytter.
    • Start med 1000ml Ringer iv som kan gå inn i løpet av ca 2 t hvis pas har normal hjerte- og nyrefunksjon. 
    • Ved kvalme/oppkast: Afipran 10 mg iv/20 mg supp inntil x3.
    • Samtidig med Ringer startes også forsiktig peroralt væskeinntak.
    • Etter 1000 ml Ringer gis 1000 ml glucose iv, dersom pasienten ikke har diabetes mellitus.
    • Tilstreb 3-4 l iv væske hos ellers hjerte- og lungefriske.

 

Elektrolyttforstyrrelser

  • Alvorlige elektrolyttforstyrrelser skal korrigeres i sykehus.
  • Lavgradig hyponatremi - gi Ringer iv.
  • Obs ved natrium <125 mmol, kan en for rask korreksjon utløse sentral pontin myelinolyse. Pasienter med så lave natriumverdier skal legges inn på sykehus. 
  • Hypokalemi - Kaleorid 2-4 tbl x2 samt Ringer når kreatinin er normal.

Nb 

Antibiotika-assosiert diare
Antibiotika-assosiert diare er en vanlig bivirkning, i 20-30% av alle tilfeller skyldes den superinfeksjon med clostridium difficile. Svært sjelden hos spedbarn. 2-3% av voksne er naturlige bærere. Langvarig antibiotikabruk disponerer; spesielt klindamycin, cefalosporiner, bredspektrede penicilliner og fluorokinoloner. OBS immunsupprimerte.
Clostridium difficile superinfeksjon kan oppstå fra 4-8dager etter oppstart antibiotika men har vært sett debutere opptil 6-8u etter avsluttet behandling. Oftest kortvarig mildt forløp, og seponering av antibiotika vil være tilstrekkelig. 
Kan gi pseudomembranøs kolitt med svært kraftig vandig blodig diare, høy feber og behov for innleggelse for metronidazol/vankomycin behandling hos enkelte.

Prøvetaking ved gastroenteritter 

Anbefales kun ved alvorlig/langvarig gastroenteritt og gastroenteritt i risikogrupper (se nedenfor).

 

Bruk Fecal-transwab (blå kork) som du finner på laben til fæces multipleks PCR .

Det er tilstrekkelig med en prøve

Smittested/reiseanamnese, symptomer, sykdomsvarighet og immunstatus må påføres rekvisisjon.

 

Hva undersøkes ved multipleks PCR

Laboratoriet ved OUS benytter multipleks PCR for påvisning av: 

  • Bakterier, (positive funn drykes for typing og resistensbestemmelse)
    • Yersinia enterocolitica
    • Salmonella spp.
    • Campylobacter spp.
    • Shigella spp./EIEC 
  • Parastitter: Cryptosporidium spp, Giardia lamblia, Entamoeba histolytica
  • Virus(sjelden indisert) rekvireres spesielt: Norovirus RNA, Rotavirus RNA, Adenovirus DNA (fæces)

 

Spesialdyrkning gjøres på klinisk indikasjon. Indikasjon må fremkomme av rekvisisjon

 

 

Prøven kan tas på to måter:

  • direkte fra pasient ved å føre vedlagte pensel 1-2 cm opp i endetarmen, men det må da være synlig, helst rikelig, feces/slim/materiale på penselen.
  • bruk pinnen på toalettpapir eller avlagt feces hvor slimklatter eller blodige porsjoner fortrinnsvis velges.

Prøvene skal oppbevares i kjøleskap etter at de er tatt. På rekvisisjonen bør mistenkt smittested påføres slik at smittekilder kan oppdages raskt ved laboratoriet. Journalen skal inneholde yrke, arbeidssted og smittested (nødvendig for utfylling av MSIS-melding).

 

 

Clostridium Difficile toksinpåvisning: Avføringsprøve uten tilsetning, bruk  urinprøveglass. Må være flytende, hard fæces som klinger i glasset vil ikke bli undersøkt. Pasienten leverer prøvene sammen med ferdig utfylt rekvisisjon i resepsjonen her eller på lokalt helsesenter.
 
KONTROLLPRØVER ETTER PÅVIST INFEKSJON MED TARMPATOGENE BAKTERIER
Det er viktig at det tas kontrollprøver (se Smittevernhåndboken for rutine) av pasienter i risikogrupper og pasienter med en av de alvorlige tarmpatogenene. Andre pasienter skal det ikke tas kontrollprøver av.
Prøvene tas hos fastlege.

 

Risikogrupper

  • Ansatte (næringsmiddelindustri, restauranter, storkjøkken, handel) som kommer i direkte kontakt med næringsmidler som tilbys publikum og som skal nytes rå eller uten ny oppvarming.
  • Helsepersonell med direkte kontakt med særlig infeksjonsutsatte pasienter.
  • Barn under 5 år i institusjon.
  • Andre som har problemer med å ivareta en tilfredsstillende personlig hygiene.

Referanser 

FHI.no, nasjonale faglige retningslinjer for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten.