Salisylat, P

Acetylsalisylsyre har analgetisk, antipyretisk, antireumatisk og tromboseprofylaktisk effekt (hemmer blodplatenes aggregeringsevne). Det brukes ved feber- og smertetilstander, ved reumatoid artritt og som tromboseprofylakse ved etablert hjerte-karsykdom eller høy risiko for hjerte-karsykdom. Inntil 10 g kan kjøpes uten resept. Acetylsalisylsyre i vanlig tablettform absorberes hurtig etter peroralt inntak og hydrolyseres til salisylsyre og eddiksyre. Maksimal konsentrasjon av salisylat i plasma sees 30-60 minutter etter inntak, mens acetylsalisylsyre kun kan påvises i spormengder. Ved forgiftning øker absorpsjonstiden til 10–12 timer og spaltning til salisylsyre forsinkes. 50–80 % av salisylat i plasma er proteinbundet. Prosenten faller med økende konsentrasjon. Noe salisylat utskilles uendret i urinen, men det meste blir først konjugert i leveren, hovedsaklig til glycin. Denne omdanningen viser typisk metningskinetikk, slik at halveringstiden øker fra 4–5 timer ved konsentrasjoner under 0,07 mmol/L til 15–30 timer ved konsentrasjoner i antiflogistisk terapeutisk område. Utskillelsen av uendret salisylat kan økes vesentlig ved alkalisering av urinen (1, 2).

Hos voksne vil inntak av mer enn 300 mg acetylsalisylsyre per kg kroppsvekt kunne føre til alvorlig forgiftning. Mindre barn er mer utsatt, og inntak av 1,5 g kan være alvorlig for et barn på 10 kg (2). Symptomer på forgiftning er øresus, svetting, økt temperatur, hyperventilasjon, kvalme og oppkast. Syre-baseforstyrrelser sees ofte. Respiratorisk alkalose inntrer først, og ved økende forgiftning kan metabolsk acidose utvikles i tillegg. Barn utvikler metabolsk acidose ved lavere konsentrasjoner enn voksne. Det kan også tilstøte hypoglykemi, blødninger, kramper, koma, oliguri, respirasjonssvikt og sirkulasjonssvikt (1, 2).

Spørsmål om overdosering og forgiftning. Det har liten hensikt å måle serumkonsentrasjon rutinemessig ved bruk av lavdose ASA fordi konsentrasjonene er så lave at de vanligvis ikke er målbare. De viktigste bivirkningene av ASA ved lavdosebehandling er ikke direkte relatert til serumkonsentrasjon.

Pasientforberedelse
Ingen. For bedre å kunne vurdere alvorlighetsgraden ved mistanke om forgiftning, bør prøve tas 3–6 timer etter inntak og ny prøve 2–3 timer senere (ofte forsinket absorpsjon ved forgiftning).

Prøvetaking
Serum. Vakuumrør uten tilsetning. Unngå langvarig stase.

Serumsalisylat korrelerer til en viss grad med toksisiteten, men må alltid ses i sammenheng med tidsforløpet, pasientens alder, pH og kliniske tilstand. Fallende serumkonsentrasjon hos en acidotisk pasient er ikke nødvendigvis et tegn på bedring, men kan være et uttrykk for en økt distribusjon ut i vev, noe som kan føre til økt toksisitet (2).

Opptaket kan være forsinket ved forgiftninger og serumanalyse bør derfor gjentas. Serumsalisylat tas hver 4. time, oftere hvis pasientens kliniske tilstand eller behandlingen tilsier det. Serumsalisylat følges til konsentrasjonen er synkende og pasienten er i klinisk bedring. Hos asymptomatiske pasienter bør serumsalisylat følges i minst 12 timer (2).

Giftinformasjonens behandlingsanbefalinger ved salisylatforgiftning finnes på Helsebiblioteket.