Utslett

Sist oppdatert: 01.09.2016
Utgiver: Oslo legevakt
Versjon: 2.1
Kopier lenke til dette emnet
Foreslå endringer/gi kommentarer

Generelt 

Hyppig problemstilling der man ofte ikke kan gi noen sikker diagnose. Nyoppstått eller langvarig hudproblem med eller uten kløe. 


Det er viktig å ta stilling til om det foreligger en tilstand som krever igangsatt behandling eller om utslettet kan følges opp hos fastlege. I sjeldne tilfeller kan det være aktuelt med henvisning til hudlege eller konferere med vakthavende på Hudavdeling.

Typer 

EKSEM  (DERMATITT)
Akutt eller kronisk. Behandling er fuktighetskrem og evt kortisonkrem (husk gr I steroider i ansikt). Viktig å se etter tegn til sekundærinfeksjon - sekresjon, gule skorper, diffus rubor eller feber. Behandling med antiseptisk krem (Brulidine) eller bacitracin salve (Bacimycin), andrevalg er fusidin krem eller salve. Evt kan man bruke kortisonkrem i tillegg eller kortisonkrem tilsatt antiseptika (Locoidol) eller kortisonkrem tilsatt soppmiddel (Daktakort). Ta bakt.us ved uttalte forandringer. Systemisk behandling med antibiotika bør som hovedregel unngås.

 

Ved mistanke om allergisk eksem - utløsende årsak (kan dette fjernes?), forsøke antihistamin per os ved kløe.

 

Hos barn er atopisk eksem, seborreisk eksem, bleiedermatitt og brennkopper (impetigo) vanlig. Se egne barnemedisinske bøker.

 

LEGEMIDDELUTLØST UTSLETT
Vanligst er makulopapuløst utslett pga antibiotika eller NSAIDs. Utelukk om det også foreligger en anafylaktisk reaksjon (se eget avsnitt). Ved kløe skal penicillinbehandling avsluttes, vurder oppstart av annen type antibiotika. Pasienten skal informeres om allergi og at personen aldri skal bruke det aktuelle legemidlet igjen. Antihistamin per os i 3 dager.

NB! Husk at amoxicillin og/eller ampicillin gitt til pasient med kyssesyke, EBV, vil gi et makulopapuløst utslett, morbilli-lignende (meslinger). Disse pasientene har ofte fått AB-behandling pga mistenkt streptokokktonsilitt.

 

URTICARIA (ELVEBLEST)
Kan inngå i anafylaktisk reaksjon (se eget avsnitt) Ved urticaria uten andre tegn til allergisk reaksjon vil man oftest ikke påvise utløsende årsak. Pasienter med kronisk urticaria (daglige eller residiverende utbrudd i >6 uker) oppsøker noen ganger Legvakten. Behandlingen er antihistaminer, ofte er det nødvendig å kombinere to typer antihistamin, f.eks Cetrizin 10 mgx3 og Atarax 30 mg vesp. Viktig at pasienten tar tablettene fast og ikke bare ved behov. Ofte er det nødvendig å prøve ut flere typer antihistamin for å finne den som virker best, hver type bør brukes regelmessig i 1 uke før man kan vurderer effekt. Ved ren urticaria uten slimhinnesffeksjon er det ikke indisert å bruke Prednisolon.
Råd om å unngå acetylsalicylsyre. 


Kronisk urticaria utredes hos fastlege/allergolog.


Urticaria som står på samme sted utover 1-2 døgn kan være vaskulitt, henvis hudlege.

Nb 

DERMATOLOGISKE TILSTANDER SOM KREVER ØYEBLIKKELIG INNLEGGELSE
Acne fulminans, hereditært angioødem, pemfigus vulgaris, pustuløs psoriasis, pyoderma gangrenosum, toksisk epidermal nekrolyse/Stevens-Johnsons syndrom