Lumbago

18.03.2020Versjon 1.2Forfatter: Christian Hellum og Mads Peder Rolfsen

Definisjon 

Lumbago = Kroniske uspesifikke ryggsmerter

Klinikk 

Heterogen pasientgruppe hvor det dominerende symptom er ryggsmerter. Kan være med utstråling, men aldri med dermatompreg som ved isjias. Pasienter med kroniske korsryggssmerter opplever gjerne smerteprovokasjon ved bruk av bukpressen, tilstivning og startsmerter, nattesmerter med forstyrret nattesøvn, forverring i statiske stillinger over tid og lindring med aktivitet. En del pasienter kan også oppleve forverring av smertene ved bestemte bevegelser, således nokså uspesifike plager, ofte svingende.

Diagnostikk 

Det patoanatomiske substratet for kroniske ryggsmerter er ikke kjent. Mye tyder på at skiven har en sentral rolle i utviklingen av kronisk lumbago. Omfattende røntgenologisk utredning kan vurderes med konvensjonell rtg. med ekstensjons- og fleksjonsopptak, CT, MR og ev. invasive metoder som discografi og myelografi. Den kliniske utredningen gjøres i samarbeid med fysikalskmedisiner, ev. supplert med nevrolog og psykolog/psykiater. Viktige parametere er smertemestring og psykososial profil. Annen patologi må utelukkes.

Klassifikasjon 

Det finnes et utall klassifikasjoner hvor man forsøker å inndele kronisk lumbago etter det patoanatomiske grunnlaget for smertene. Likevel blir kroniske korsryggsmerter klassifisert som uspesifikke.

Behandling 

Behandling av kroniske ryggsmerter er i utgangspunktet konservativ. Alle pasienter som vurderes for kirurgi skal ha vært igjennom et adekvat treningsopplegg, helst med en tverrfaglig tilnærming. Pasienter med stort forbruk av A-preparater/vanedannende medikamenter, røyker og har dårlig smertemestring har dårlig resultat av kirurgi. Et fåtall som ikke responderer på konservativ behandling, kan være aktuelle for kirurgi. Pasienter bør  i tilfelle slutte å røyke og redusere bruk av A-preparater. Den kirurgiske behandlingen består av avstivning av 1 eller 2 segment eller skiveprotese.

Etterbehandling 

Ved instrumentell fiksasjon tillates fri mobilisering til smertegrensen fra første postoperative dag. Ut over dette får pasientene individuelle råd vedrørende aktivitet fra operatør. Etter innsetting av skiveprotese skal pasientene også mobiliseres inntil smertegrensen. Suturfjerning etter 14-16 dager. Opptrening først og fremst ved at pasienten gjenopptar vanlige gjøremål de første 2 mnd etter operasjon. Pasientene kan deretter øke treningsintensiteten, gjerne i samråd med fysioterapeut. Instruksjon hos fysioterapeut er viktig for trygghetsfølelse.

Komplikasjoner 

Feilplasserte pedikkelskruer kan gi mekanisk påvirkning av nevrogene strukturer, pasienten har da umiddelbare postoperative smerter av en annen karakter enn preoperativt. Om lag 5-10% blir verre uten kjent årsak. Nervelesjoner er sjeldne (1-5%). Infeksjon ca 5%. Forsinket tilheling/pseudartrose særlig hos røykere. Tilheling røntgenologisk ses først etter 12-24 mnd. Beste metode for å vurdere tilheling er CT med tette snitt.

Kontroll 

Poliklinisk kontroll hos fysioterapeut etter 6 uker og 3 mnd. Kontroll med rtg. hos operatør etter 6 mnd. Pasienter som har fått skiveprotese kontrolleres etter 6 uker hos fysioterapeut, 3 og 6 mnd. hos operatør og deretter med 12 mnd. intervaller med rtg.

Prognose 

Smertemestring og psykososial profil er de viktigste parametere for prognosen, enten behandlingen er konservativ eller kirurgisk. For utvalge kirurgiske kandidater er den operative suksessraten 60-80%.