Biokjemiske analyser som begynner på ...
A
B
C
D
E
F
G
H
I
J
K
L
M
N
O
P
Q
R
S
T
U
V
W
X
Y
Z
Æ
Ø
Å

Kalium, U

10.11.2021Versjon 2.2

Bakgrunn 

Indikasjoner 

Utredning av kaliumforstyrrelser.

Prøvetakingsrutiner 

Pasientforberedelse:
Spoturin: Ingen.

Døgnurin: Instruer om korrekt samling av døgnurin.

 

Prøvetaking:

Spoturin: 2 mL tilfeldig latt urin. U-kreatinin må eventuelt også rekvireres for beregning av u-kalium/u-kreatinin ratio.

Døgnurin: 2 mL av en godt blandet døgnurin. Oppgi døgndiurese!

Veiledende referanseområder 

Kvinner og menn: 30-130 mmol/døgn.

 

Kommentarer
Utskillelsen av kalium i døgnurin er meget kostavhengig. Referanseområdet er hentet fra (1).

Tolkning 

Spoturin

Spoturin gir et «øyeblikksbilde» på hvordan nyrene responderer på en kaliumforstyrrelse (2, 3, 4). Denne bør alltid sammenholdes med samtidig tatt (innenfor 4 timer) serum- eller plasma-kalium.

Ved hypokalemi

  • U-kalium ≤ 20 mmol/L og/eller u-kalium/u-kreatinin ratio < 1,5 tyder på ekstrarenalt tap av kalium (mage-tarm-kanalen, lite inntak over tid eller forflytning av kalium inn i celler).
  • U-kalium > 20 mmol/L og/eller u-kalium/u-kreatinin > 1,5 tyder på renalt tap av kalium.

Ved hyperkalemi

  • U-kalium ≤ 20 mmol/L taler for svekket renal kaliumekskresjon.
  • U-kalium > 20 mmol/L taler for renal ekskresjon av kalium, noe som er normal respons ved hyperkalemi og tyder på høyt inntak av kalium (peroralt eller intravenøst) og/eller svekket celleopptak av kalium.

 

Døgnurin

Ved kaliummangel kan døgnurin-kalium reduseres til 15-25 mmol/døgn ved moderat, og 5-15 mmol/døgn ved alvorlig mangel, men først etter 1-2 uker. Hypokalemi med døgnurin-kalium under 25 mmol/døgn tyder på ekstrarenalt kaliumtap eller mangelfull tilførsel, mens døgnurin-kalium over 25-30 mmol/døgn hos en hypokalemisk pasient tyder på renalt tap som årsak til hypokalemien (5).

Analytisk og biologisk variasjon 

  Spoturin Døgnurin
Analytisk variasjon: 2,2 % ved 22 mmol/L
Intraindividuell biologisk variasjon: Meget varierende 24 %
Totalvariasjon (analytisk og biologisk): Meget varierende 24 %

 

Tallene er variasjonskoeffisienter og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Referanser 

  1. Olesen H (red). Kompendium i Laboratoriemedicin. København: Amtsrådsforeningen, 1988: 186.
  2. Unwin RJ, Luft FC & Shirley DG. (2011). Pathophysiology and management of hypokalemia: a clinical perspective. Nature reviews Nephrology. 2011;7:75-84. PubMed PMID: 21278718
  3. DuBose TD. Regulation of Potassium Homeostasis in CKD. Advances in Chronic Kidney Disease. 2017;24:305-314. PubMed PMID: 29031357
  4. Kamel KS, Ethier JH, Richardson RMA, Bear RA & Halperin ML. Urine Electrolytes and Osmolality: When and How to Use Them. American Journal of Nephrology. 1990;10(2):89-102. PubMed PMID: 2190469
  5. Hood JL, Scott MG. Physiology and disorders of water, electrolyte, and acid-base metabolism. I: Burtis CA, Ashwood ER, Bruns DE. Tietz Textbook of Clinical Chemistry and Molecular Diagnostics. St. Louis: Elsevier, 2012: 1615-8.