sarkom_040.pdf

Bløtvevssarkom

Kurintervall: 21 dager

Hjertefunksjon (MUGA/Ekko) og Nyrefunksjon(GFR>70) før første kur, underveis og etter avsluttet behandling.

Trombocytter ≥ 100, nøytrofile granulocytter ≥ 1,5, leukocytter ≥ 2.

Vanligvis ingen, ev. metylenblått etter tidligere CNS-toksisitet, se spesielle forholdsregler.

Grad 3: Moderat emetogenisitet

Ondansetron 8 mg x2 dag 1-4

Deksametason 8 mg x1 dag 1-4 (og ev. inntil 2 dager etter avsluttet kur)

Kjemoterapiindusert kvalme og oppkast - medikamentell behandling

• Ved vektøkning > 2 kg: Gi furosemid 10-20 mg iv.
• Metyltioniniumklorid (metylenblått) 50 mg x 3-4 gis hvis CNS-toksisitet fra ifosfamid, se spesielle forholdsregler.
• Hvis serum bikarbonat < 21, gis 125 mmol NaHCO₃ (en flaske à 250 ml NaHCO₃ 0,5 mmol/ml) over 30 min. Ikke nødvendig å vente med oppstart av kur, kan gis parallelt med cytostatika i eget løp.
• Vekstfaktorstøtte: Pegfilgrastim sc. 6 mg 24-48 timer etter avsluttet kur, vurderes individuelt.

• Pasienten skal ha dobbeltlumen sentralt venekateter/dobbeltlumen VAP før kur.

• Hydrering/ væskebalanse:
  • Prehydrering: 1000 ml NaCl 9 mg/ml over 2 timer dag 1-4.
  • Posthydrering: 1000 ml NaCl 9 mg/ml tilsatt mesna 300 mg/m² og KCl 20 mmol gis over 4 timer.
  • Diuresemåling hver 6. time, ved første kur, siden individuell vurdering. Ved diurese < 400 ml/6 timer eller vektøkning > 2 kg: Gi furosemid iv 10-20 mg. Måling av drikke og diurese - Væskeregnskapsskjema

• Mesna 600 mg/mg² gis peroralt (evt 300 mg/m² po) 2 timer etter avsluttet posthydrering. Avrundes opp til nærmeste 200 mg.
• Urinstix for blod. Hvis hematuri ≥ 2 på stix: Stopp ifosfamidinfusjonen om denne pågår. Gi NaCl 9 mg/ml med mesna 1500 mg/1000 ml iv over 2 timer/til negativ stix. Ifosfamid startes opp igjen når stix er negativ. Informer lege

• Ifosfamid kan gi alvorlige CNS-symptomer somkognitive forandringer, synsforstyrrelser, desorientering, amnesi, hallusinasjoner, mareritt, frykt, ukoordinerte bevegelser, rykninger/kramper, somnolens og koma. Tilkall lege ved mistanke.
  • Milde symptomer: Gi metyltioniniumklorid (metylblått) iv 50 mg x 3 og restart ifosfamidinfusjonen etter første dose er gitt.
  • Alvorlige symptomer: Gi metyltioniniumklorid iv 50 mg x 4. Vent med restart av ifosfamid til symptomene er gått tilbake
  • Kramper: Seponer ifosfamid
  • Ved neste ifosfamidkur: Gi metyltioniniumklorid profylaktisk i samme dose som ovenfor
  • Metyltioniniumklorid: 50 mg blandes i 100 ml glukose 50 mg/ml og infunderes over 30 min.

Ved hematologisk toksisitet, ved nyretoksisitet, og ved levertoksisitet. Ved bivirkninger som encefalopati av ifosfamid

Individuell vurdering, ofte etter 2-3 kurer

Doksorubicin: utskilles dels i urinen, dels via galle i løpet av 7 dager

Ifosfamid: Metaboliseres dels i lever, dels i nyrer og utskilles via nyrer, dels som den urotoksiske metabolitten akrolein. Uromiteksan (Mesna) beskytter urotel mot akrolein.

Etoposid: dels i urinen, dels fekalt.

Δ Cytostatika og andre kreftlegemidler - utskillelse og håndtering av urin og avføring

Doksorubicin er vevstoksisk. Ved ekstravasering: Avkjøling. Vurder deksrazoksan (Savene) (kur felles 001), ev. kirurgi Deksrazoksan (Savene) - bruksanvisning til behandling av ekstravasasjon av antracykliner

Vinkristin er vevstoksisk. Ved ekstravasering: Oppvarming

Ifosfamid og Etoposid er vevsirriterende

Cytostatika og andre kreftlegemidler - tiltak ved ekstravasasjon

Doksorubicin: Benmargsdepresjon og nøytropen feber. Akutt og kronisk kardiotoksisitet, merk; maksimum kumulativ dose (vanligvis 300- 550 mg/m²). Kvalme og brekninger. Mukositt/stomatitt. Infertilitet og amenore. Rødfarget urin ved første vannlatninger etter infusjon.

Ifosfamid: Benmargsdepresjon og nøytropen feber. Kvalme og brekninger. Mer urinveistoksisk enn syklofosfamid (hemorragisk cystitt, tubulusskade, elektrolyttforstyrrelser). Ifosfamid bør derfor alltid gis sammen med hydrering og Mesna. Encefalopati (antidot metylenblått). Perifer nevropati kan forekomme.

Etoposid: Anafylaktiske reaksjoner kan forekomme. Allergiberedskap anbefales. Kvalme og brekninger er vanlig, men oftest ikke uttalt. Stomatitt. Beinmargstoksisitet med leukopeni og trombocytopeni er viktigste og dosebegrensende bivirkning. Håravfall. Hepatotoksisitet. Lett nevropati.

Søknadsskjema for parykk og hodeplagg

Pasientinformasjon - medikamentell behandling - sarkom