Non-HDL-kolesterol, P

Non-HDL-kolesterol er en parameter som beregnes som differansen mellom total-kolesterol og HDL-kolesterol målt i serum eller plasma. Mengden non-HDL-kolesterol refererer til den totale mengden kolesterol i lipoproteiner med lavere tetthet enn HDL. Dette inkluderer LDL, VLDL, IDL, samt Lp(a) og kylomikron-rester.

Non-HDL-kolesterol inkluderer alt kolesterol som er assosiert med økt risiko for aterosklerose, og er assosiert med høyere risiko for hjerte- og karsykdommer. 

LDL-kolesterol er tradisjonelt brukt for å vurdere risiko for aterosklerotisk sykdom. Imidlertid kan LDL-kolesterolverdien risikere å ikke gjenspeile faktisk risiko ved tilstander som medfører at LDL-partiklenes størrelse og kolesterolinnhold varierer. Dette gjelder særlig hos pasienter med metabolsk sykdom, diabetes eller høye nivåer av triglyserider som vil kunne ha små, tette LDL-partikler. 

Non-HDL kolesterol kan rekvireres direkte, men det vil også beregnes automatisk ved rekvirering av total-kolesterol og HDL-kolesterol.

Vurdering av risiko for hjerte- og karsykdom. Non-HDL-kolesterol er også anbefalt som sekundærmål hos pasienter som får kolesterolsenkende behandling. Ved hypertriglyseridemi over 2 mmol/L er non-HDL kolesterol bedre til å vurdere risiko for aterosklerose enn LDL.

Kolesterolverdiene bør ikke bestemmes ved pågående akutt sykdom, fordi verdiene kan være lavere enn vanlig. Etter lett sykdom bør man vente i tre uker med analyse, og tre måneder etter alvorlig sykdom som hjerteinfarkt (men prøve kan tas i løpet av de første 12 timene etter smertedebut).

Det anbefales å bruke ikke-fastende prøver, da dette gjenspeiler den gjennomsnittlige lipidprofilen over tid.

Prøven taes i serum, eventuelt litiumheparinplasma eller EDTA-plasma. Holdbarhet 3 dager i romtemperatur og 7 dager i kjøleskap. 

Referansegrenser for barn er beregnet fra en populasjon i Canada (3). For voksne er referansegrensene beregnet fra NORIP (4). Referansegrenser er nedre og øvre 2,5% verdier i en frisk befolkning, og er ikke det samme som veiledende terapeutiske nivåer.

For pasienter uten kjent risiko er det anbefalt verdier på under 3,8 mmol/L for fastende prøver og under 3,9 mmol/L for ikke-fastende prøver. Høye verdier av non-HDL-kolesterol kan indikere økt risiko for aterosklerose og relaterte hjerte- og karsykdommer.

For pasienter med kardiovaskulær risiko anbefales andre nivåer (1):

Svært høy risiko

Anbefalt nivå: < 2.2 mmol/L. En eller flere av følgende kriterier foreligger:

• Aterosklerotisk kardiovaskulær sykdom
• Diabetes mellitus med enten målorganskade, tidlig debutalder ved type 1 med varighet over 20 år eller minst tre andre betydelige risikofaktorer.
• Alvorlig kronisk nyresykdom (eGFR < 30mL/min/1.73m²)

• For pasienter uten kjent risiko er det anbefalt verdier på under 3,8 mmol/L for fastende prøver og under 3,9 mmol/L for ikke-fastende prøver. Høye verdier av non-HDL-kolesterol kan indikere økt risiko for aterosklerose og relaterte hjerte- og karsykdommer.

Høy risiko

Anbefalt nivå <2.6 mmol/L. En eller flere av følgende kriterier foreligger:

• Total-kolesterol > 8 mmol/L, LDL-kolesterol > 4.9 mmol/L
• Hypertensjon ≥ 180/110 mmHg
• Familiær hyperkolesterolemi uten andre alvorlige risikofaktorer.
• Diabetes mellitus uten målorganskade med varighet ≥10 år eller annen tilleggsrisiko
• Moderat kronisk nyresykdom
• Estimert 10 årsrisiko for død grunnet kardiovaskulær sykdom (SCORE) mellom 5% til 10%

Moderat risiko

Anbefalt nivå <3.4 mmol/L. En eller flere av følgende kriterier foreligger:

• Diabetes mellitus type 1 hos pasient under 35 år, eller type 2 hos pasient under 50 år med varighet under 10 år og uten andre risikofaktorer.
• Estimert 10 årsrisiko for død grunnet kardiovaskulær sykdom (SCORE) mellom 1%-5%

For barn kan referansegrenser brukes.

Non-HDL-kolesterol kan være særlig nyttig ved høye triglyseridverdier over 4,5 mmol/L, da LDL-kolesterol er mer usikkert over dette nivået, samt for pasienter med diabetes mellitus eller metabolsk syndrom.