Hoftesmerter

Hoftesmerter hos barn kan ha et bredt spekter av årsaker, fra akutte skader til mer kroniske, utviklingsrelaterte tilstander. Hoftesmerter kan skyldes inflammasjon, infeksjon, traumer eller tilstander som påvirker leddutvikling. Det er viktig å skille mellom ufarlige smerter og mer alvorlige tilstander som krever umiddelbar behandling.

Diagnosekode M25.55

Differensialdiagnoser ved hoftesmerter hos barn.pdf

Hoftesmerter hos barn kan ha mange årsaker. Her er en oversikt over halting hos barn:

Barn med hoftesmerter kan presentere med symptomer som halting, smerter ved bevegelse, eller nedsatt bevegelsesomfang i hoften. Smertene kan ofte være lokalisert til lysken, låret eller kneet på grunn av projiserte smerter. Tegn på systemisk sykdom, som feber, vekttap eller generell malaise, kan indikere mer alvorlige årsaker som infeksjoner eller inflammatoriske tilstander.

Diagnostikk av hoftesmerter hos barn innebærer en grundig klinisk undersøkelse og ofte bildediagnostikk.

• Anamnestiske faktorer: Varighet, intensitet, utløsende faktorer og ledsagende symptomer (feber, traumehistorie).
• Klinisk undersøkelse: Inspeksjon av gange, bevegelsesomfang i hoften, og vurdering av smertepunkter.
• Bildediagnostikk: Standard røntgenbilder brukes ofte som førstevalg. Ved mistanke om infeksjon eller intraartikulære tilstander kan MR være aktuelt. Ultralyd kan hjelpe ved mistanke om effusjon i leddet, og blodprøver som C-reaktivt protein (CRP), leukocytter og erytrocytsedimenteringshastighet (ESR) kan indikere infeksjon eller betennelse.

De viktigste differensialdiagnosene ved hoftesmerter hos barn inkluderer:

1. Coxitis simplex (irritabel hofte): En selvbegrensende tilstand ofte sett etter en virusinfeksjon.
2. Perthes sykdom: Aseptisk nekrose av lårhodet, vanlig hos barn i alderen 4–10 år.
3. Epifysiolyse av caput femoris: Tilstand der lårhodet glir av vekstskiven, vanlig hos barn i puberteten.
4. Septisk artritt: En infeksjon i hofteleddet som krever umiddelbar behandling (mest vanlig hos barn under 4 år)
5. Juvenil idiopatisk artritt (JIA): En kronisk inflammatorisk leddsykdom som kan ramme hofteleddet.
6. Hoftedysplasi: Mangelfull utvikling av hofteleddet, som kan føre til smerter og instabilitet.
7. Tumor: Sjeldnere, men bør utelukkes ved vedvarende smerter
8. Medfødte tilstander: Dysplasi, forskjeller i beinlengde

Hoftesmerter kan klassifiseres etter:

• Akutt versus kronisk: Akutte smerter skyldes ofte traume eller infeksjon, mens kroniske smerter kan skyldes tilstander som Perthes sykdom eller epifysiolyse.
• Inflammatorisk versus ikke-inflammatorisk: Vurdering basert på tegn til betennelse, som ved septisk artritt eller juvenil idiopatisk artritt.
• Traumatisk versus atraumatisk: Skiller skaderelaterte årsaker fra tilstander som oppstår uten direkte traume.
• Alder: Noen årsaker er aldersspesifikke, som Perthes sykdom hos barn i alderen 4-8 år og slipped capital femoral epiphysis (SCFE) hos ungdom.
• Lokalisering av smerter: Smerter kan lokaliseres til hoften, lysken eller stråle ned til kneet.

Behandlingen avhenger av årsaken til smertene:

• Konservativ behandling: Rest og NSAIDs for smerter og inflammasjonskontroll, spesielt ved irritabel hofte og mildere tilfeller av Perthes sykdom.
• Kirurgisk behandling: Kreves ofte for alvorlige tilfeller av epifysiolyse, eller for å korrigere strukturelle problemer som hoftedysplasi.
• Fysioterapi: Viktig for å styrke muskulaturen rundt hoften og for å gjenopprette normal funksjon, særlig etter immobilisering eller kirurgi.
• Antibiotika og drenasje: Ved septisk coxitt er rask antibiotikabehandling og drenasje nødvendig for å unngå permanente skader.

Etterbehandling omfatter ofte:

• Gradvis økt belastning og bevegelse i hoften.
• Oppfølging med fysioterapeut for styrke og mobilitet.
• Regelmessige kontroller for å sikre normal vekst og utvikling av hofteleddet, spesielt ved Perthes sykdom og epifysiolyse.

Oppfølging varierer med diagnose:

• Barn med Perthes sykdom eller epifysiolyse bør følges opp regelmessig med røntgenbilder for å vurdere hofteleddets utvikling.
• Etter behandling av septisk artritt er det viktig å sikre at infeksjonen er eliminert og at det ikke foreligger funksjonsnedsettelser.
• For barn med inflammatoriske tilstander som juvenil artritt, kan regelmessige kontroller være nødvendige for å justere medisinsk behandling.

Komplikasjoner kan inkludere:

• Aseptisk nekrose av lårhodet: Kan forekomme som følge av utilstrekkelig blodtilførsel.
• Sekundære deformiteter: Kan forekomme ved Perthes sykdom eller epifysiolyse
• Infeksiøse komplikasjoner: Septisk coxitt kan føre til ledddestruksjon og vekstforstyrrelser hvis ubehandlet
• Lengdeforskjell på bena: Som følge av vekstforstyrrelser.
• Kronisk smerte og redusert funksjon: Ved ubehandlede eller alvorlige tilstander.
• Redusert leddbevegelighet: Kan oppstå etter langvarig immobilisering eller alvorlig skade
• Artroseutvikling: Spesielt relevant ved tilstander som epifysiolyse og hoftedysplasi.

Prognosen varierer avhengig av diagnosen:

• God prognose: Irritabel hofte og tidlig behandlet septisk artritt.
• Varierende prognose: Perthes sykdom og epifysiolyse av caput femoris, som kan medføre strukturelle forandringer i hoften.
• Langvarig behandling og oppfølging: Kroniske inflammatoriske tilstander som juvenil idiopatisk artritt.