Hepatitt E virus antistoff IgG og IgM

HEV er et lite virus med 8 ulike genotyper hvorav G1-4 og G7 gir human infeksjon. Genotypene har ulik geografisk utbredelse og G3 er mest vanlig i Europa.
Viruset overføres hovedsakelig på 5 måter: vannbåren, matbåren, zoonotisk, vertikal og parenteral overføring via transfusjon av infiserte blodprodukter. Infeksjon med G1-G2 er vanlig i utviklingsland hvor den opptrer endemisk grunnet redusert hygiene. I industrialiserte land forekommer HEV-infeksjon med G3 og G4 sporadisk, hovedsakelig smittevei via mat og kontakt med dyr. Infeksjonen er vanligvis selvbegrensende og går over i løpet av 2-6 uker, men den kan også forårsake fulminant hepatitt, ekstrahepatiske manifestasjoner og alvorlig sykdomsforløp med høy dødelighet hos gravide kvinner.

Inkubasjonstiden til hepatitt E er ca 15-60 dager. Ved debut av klinisk symptomer kan IgM-antistoffer som regel detekteres, raskt etterfulgt av IgG-antistoffer. IgM er en relevant markør for en akutt infeksjon.

Serum eller EDTA-plasma

Påvisning av IgM og IgG-antistoffer mot hepatitt E med indirekte kjemiluminescerende immunanalyse (CLIA).

Medisinsk mikrobiologi, Drammen Sykehus

Analysen besvares påvist/ikke påvist/ grenseverdi

Svartid: 2-4 virkedager

Hepatitt E - veileder for helsepersonell