Traumesystemet skal omfatte pasienter med potensielt alvorlig skade. Mistanken om at en person er alvorlig skadd baseres på all tilgjengelig viten – men fordi slike skader må transporteres og behandles raskt må beslutning om å anse pasienten for alvorlig skadd treffes før alle fakta er kjente. Alle traumesystem aksepterer derfor en viss grad av feil i vurderingen. Å anse pasienten alvorlig skadd der det viser seg å være mindre alvorlig er overtriage, og kan oppfattes som en unødvendig mobilisering av de som stiller i traumeteam. Dette er analogt til å utføre hastekeisersnitt på mistanke om at barnet har oksygenmangel, der barnet viser seg å være upåvirket. Å anse pasienten som lite skadd og ikke utløse traumealarm er undertriage, og er farlig for den enkelte pasient. For å sikre tilstrekkelig kompetanse til å behandle alvorlig skadde er det nødvendig å forberede seg på mistanke, og akseptere en viss feilmargin. Internasjonalt aksepteres overtriage, men ikke mer enn 5 % undertriage (1).
Det finnes ulike kriterier for å mistenke eller anse en pasient som alvorlig skadd. Det best dokumenterte er CDC Field Triage 2011, og det nyeste er American College of Surgeons, Committee on Trauma fra 2021. Begge bygger på fire kriterier satt opp etter fallende treffsikkerhet og alvorlighetsgrad:
Kriteriene, basert på tilgjengelig viten og konsensus i arbeidsgruppen, er beskrevet i Figur 1 Identifisering av alvorlig skade V3[1].pdf i dette avsnittet. Beslutning om alvorlighetsgrad treffes på de første tilgjengelige opplysninger, oftest fra innringer/skadested, også når de er ufullstendige. Anbefalt destinasjon bør kun endres dersom vurdering av behandlende lege eller åpenbare behov eller skader tilsier det.
Norsk Indeks for Medisinsk Nødhjelp veileder AMK-operatører i å fastslå hastegrad og anbefalt respons, men er underordnet kriteriesettet i dette avsnitt.
Sykehusbehandling av pasienter med mistenkt alvorlig skade skal skje på traumesenter eller akuttsykehus med traumefunksjon. Helsesentre, legevakt, eller sykehus uten traumefunksjon har ikke organisert beredskap for behandling av alvorlig skadde, men kan brukes i påvente av transport, se avsnittet «Sykehus uten traumefunksjon, helsesentre m.v.».
Kriterier for å identifisere alvorlig skade - Destinasjonskriterier
Sterke anbefalinger
Ambulansearbeidere, AMK operatører, leger på skadested
Viktige prosessindikatorer vil være:
Resultatindikatorer vil være overlevelse og sekveler. Andre tenkelige resultatindikatorer er infeksjoner, multiorgansvikt, re-operasjoner m.m. Alle traumesentre og akuttsykehus med traumefunksjon skal overvåke sine resultater gjennom det nasjonale traumeregister (se Traumeregister).
Kunnskapsgrunnlaget er nasjonale og internasjonale studier der ulike kriteriesett er validert ved å se på alvorlighetsgrad og mortalitet etter prehospital triage.