Katatoni

Katatoni er et nevropsykiatrisk atferdssyndrom som kjennetegnes av manglende evne til å bevege seg normalt.

Katatoni kan ses ved en rekke underliggende psykiatriske og somatiske tilstander. Eksempler er bipolar lidelse med psykosesymptomer, depresjon med psykosesymptomer, psykoselidelser (som shizofreni), autismespekterlidelser, delirium, infeksjonstilstander, metabolske tilstander, revmatiske tilstander og nevrologisk tilstander.

Symptomene kan debutere akutt eller gradvis og man deler katatoni inn i tre hovedgrupper:

• Retardert katatoni: Mutisme, immobilitet/stupor, negativisme, stirrende blikk, spesiell kroppspositurer.
• Eksitert katatoni: Forhøyet motorisk kapasitet, rastløshet, agitasjon, impulsivitet, stereotypier.
• Malign katatoni: Feber, autonom ustabilitet (forhøyet eller ustabilt blodtrykk, forhøyet puls og respirasjonsfrekvens, økt svettetendens), delirium, rigiditet. Ofte ses leukocytose, forhøyet CK og lavt s-jern. NB! Livstruende tilstand som utvikler seg raskt over få dager til fulminant klinisk bilde.

Pasientene kan ha symptomer fra flere undergrupper og uansett ende opp med livstruende malign katatoni.

Se for øvrig neste avsnitt for ytterligere informasjon om diagnostiske kriterier.

Diagnosen stilles klinisk og tilstanden kan være vanskelig å avdekke da pasienten kan være preget av grunnlidelsen og ofte er for dårlig til å svare på spørsmål.

Diagnostiske kriterier (klinisk bilde dominert av ≥ 3 symptomer)

1. Stupor, se Ordforklaringer
2. Katalepsi, se Ordforklaringer
3. Voksaktig fleksibilitet, se Ordforklaringer
4. Mutisme, se Ordforklaringer
5. Negativisme, se Ordforklaringer
6. Spesielle kroppsholdninger
7. Mannerismer, se Ordforklaringer
8. Stereotypi, se Ordforklaringer
9. Agitasjon
10. Grimasering
11. Ekkolali, se Ordforklaringer
12. Ekkopraksi, se Ordforklaringer

Det er viktig å avdekke underliggende årsak og pasienten bør få full somatisk og psykiatrisk undersøkelse samt blodprøver og eventuelt mer utvidende undersøkelser avhengig av klinikk.

• Organisk lidelse (sjekk om pasienten har bedre somatiske eller nevroligiske symptomer/funn som kan støtte annen diagnose).
• Delirium
• Malignt nevroleptikasyndrom (knyttet til antipsykotikabruk og har ikke symptomer som katalepsi, repititive stereotype bevegelser eller impulsiv atferd).
• Serotonergt syndrom (pasienten bruker serotonerge preparater. Har osgå symptomer som hyperrefleksi, myoklonus, kvalme, oppkast, diaré)
• Demens (kan ha mutisme).
• Elektiv mutisme (har ikke andre symptomer på katatoni).

• Katatoni er en alvorlig og potensielt livstruende tilstand som krever rask behandling og innleggelse på sykehus.
• Ved tilfeller av malign katatoni, eller ved mistanke om somatisk underliggede årsak, legges pasienten inn i medisinsk/intensiv avdeling. Behandlingen består i:
  • Å behandle underliggende tilstand som leder til katatoni (NB! Antipsykotika unngås så lenge pasienten har katatone symptomer, selv om pasienten er psykotisk. Antipsykotika kan forverre tilstanden).
  • Rask behandling med benzodiazepiner (lorazepam er best dokumentert): 1–2 mg x 3 per os, im. eller iv. Kan økes med inntil 3 mg per dag. Virksom døgndose ligger som regel i området 6–21 mg.

• ECT er førstevalg ved malign katatoni, men man starter gjerne med benzodiazepiner i påvente av at dette forberedes.
• Ved katatoni ved underliggende bipolar lidelse eller depresjon, kan ECT vurderes som førstevalg. Se ECT.
• Pasienten bør følges med regelmessige målinger av blodtrykk, puls og temperatur.
• Det er viktig å forebygge og behandle somatiske komplikasjoner som næringsvegring, dehydrering, tromboembolier, obstipasjon, urinretensjon, aspirasjonspneumoni og trykksår.