Urinveisinfeksjoner (UVI) deles i øvre UVI (pyelonefritt) og nedre UVI (blærebetennelse/cystitt). Pyelonefritt er vanligvis ledsaget av feber, redusert allmenntilstand og utslag i infeksjonsparametere. Ukomplisert cystitt gir ikke feber eller redusert allmenntilstand, men lokale symptomer i form av dysuri, pollakisuri evt hematuri. Ved mistenkt UVI vil undersøkelse av urin på avdelingen med urin-stix kunne gi nyttig informasjon.

Mistanke om UVI i tråd med beskrivelsen over vil være indikasjon for prøvetaking. I tillegg vil spesielle pasientgrupper (som for eksempel spedbarn, immunsvekkede eller pasienter med nefro-dren) ha bredere indikasjon for prøvetaking.

Urin uten tilstsedning. Hvis prøven ikke blir levert samme dag, bør den sendes som borsyreurin. I primærhelsetjenesten brukes også transportagar med utsæd av urin i noen grad, men laboratoriet foretrekker borsyreurin.

Se eget kapitell angående Prøvetaking.

God prøvetaking er ekstremt viktig for å unngå forurensning av prøven. Gode opplysninger om hvordan prøven er tatt er også viktig for tolkningen av analysen i laboratoriet. "Vasket midtstråle urin" er standard prøvetaking hos store barn og voksne. Prøver tatt ved blærepunksjon eller engangskateterisering ansees som de reneste/beste prøvene. Urin fra permanent kateter viser ofte oppvekst av bakterier som koloniserer kateteret og som ikke nødvendigvis representerer en reell UVI.

Ved mistanke om urosepsis skal det i tillegg tas Blodkultur.

Det tilstrebes å ta prøver før oppstart av antibiotika.

Dyrkning på faste medier, se eget kapittel:Dyrkning av urin