Vis emner som begynner på ...
A
B
C
D
E
F
G
H
I
J
K
L
M
N
O
P
Q
R
S
T
U
V
W
X
Y
Z
Æ
Ø
Å

Karbondioksid (partialtrykk)

Sist oppdatert: 06.10.2023
Utgiver: Sykehuset i Vestfold
Versjon: 1.2
Kopier lenke til dette emnet
Foreslå endringer/gi kommentarer

Labteknisk 

Alternative analysenavn: pCO2

Analysesøk i IHR: Ingen

Prøvemateriale

Heparinblod

Prøvetaking

Anaerobt tatt heparinisert vene-, kapillær- eller arterieblod. Kapillærprøver tas med minst mulig klemming og venøse prøver tas med minimal stase.

 

Analysen kan bare utføres på innlagte pasienter og pasienter som kommer til laboratoriets prøvetakingspoliklinikk i Tønsberg.

 

Prøvebehandling

Blodet blandes ved å vende sprøyten/røret 8-10 ganger straks etter prøvetaking. Analyseres så raskt som mulig.

 

Oppbevaring og holdbarhet

Arterielle blodgasser tas i hepariniserte sprøyter og er holdbare i romtemperatur i 30 minutter.

 

Kapillære blodgasser tas i hepariniserte kapillærrør og må analyseres innen 10 minutter.

 

Venøse blodgasser tas på hepariniserte vakumrør (må fylles helt) og analyseres innen 10 minutter.

 

Analysen utføres ved

Sentrallaboratoriet, Sykehuset i Vestfold

 

Forventet svartid

Utføres daglig

 

Analysemetode

ABL800 FLEX Blodgassinstrument, Radiometer

Klinisk 

Indikasjon
Inngår i Syre/base-status (blodgass). Diagnostikk og kontroll av syre/base/forstyrrelser og kontroll av lungefunksjonen.
 
Referanseområde
Arterielt blod: 4,3 – 6,0 kPa (1)
Kapillært blod: 4,3 – 6,0 kPa (1)
Venøst blod: 5,1 - 7,7 kPa (2)
 
Resultat og tolkning


Høye verdier av arteriell pCO2
Respirasjonssvikt (alvorlig lungesykdom), respiratorbehandling, sirkulasjonsforstyrrelser som f.eks. uttalt shunting. CO2-narkose, som kan ses ved alvorlig KOLS og samtidig O2-behandling. Kompensasjon av en metabolsk alkalose. Feil prøvemateriale (venøst i stedet for arterielt blod).

 

Høye verdier av venøs pCO2
I tillegg til årsakene nevnt i avsnittet over: Vevsacidose som ved redusert vevsperfusjon eller økt produksjon av CO2 pga. økt metabolisme (f.eks. feber).

 

Lave verdier
Hyperventilering, f.eks. ved hypoksi (lungesykdom, hjertesvikt, høydeopphold m.m.), angstutløst, langtkommet svangerskap, levercirrhose, kompensasjon av metabolsk acidose, forgiftning med acetylsalisylsyre, CNS-skade, feber, gramnegativ sepsis.

 

Se forøvrig Syrebase balansen.
 
Analytisk/biologisk variasjon
 
Bakgrunn
Karbondioksid produseres ved intracellulære stoffskiftereaksjoner. Et voksent menneske produserer ca. 20000 mmol karbondioksid/døgn. Dette er en betydelig mengde syre (CO2 blir i nærvær av vann og karbonsyreanhydrase omdannet til karbonsyre) som kroppen kvitter seg med ved å transportere CO2 til lungene hvor det blir ventilert ut.

Bikarbonatbuffersystemet (HCO3- + H+ ⇌ CO2 + H2O) spiller en viktig rolle i bufringen av H+-ioner, men effekten reduseres med økende pCO2. Ved å måle pCO2 i perifert veneblod, får man et inntrykk av pCO2 i kapillærene og dermed også av effektiviteten av buffersystemet i interstitiet og i intracellulærvæsken i skjelettmuskulaturen hvor bikarbonat­bufferen utøver sin hovedfunksjon hos pasienter med metabolsk acidose.

Referanser 

1. Klæstrup E, et al. Reference intervals and age and gender dependency for arterial blood gases and electrolytes in adults. Clin Chem Lab Med 2011;49:1495-500.

2. Ress, KL., et al. Reference intervals for venous blood gas measurement in adults. Clin Chem Lab Med, 2021. 59 (5): 947-954.