Bakteriell infeksjon med infisert pleuravæske. Mistenkes ved febril sykdom og røntgenologisk tegn til pleuravæske og ved manglende klinisk respons på antibiotikabehandling ved pneumoni. Hyppigste mikrober er pneumokokker, stafylokokker, streptokokker og forskjellige gramnegative staver. Empyem er ofte sekundært til annen lungesykdom, f.eks. lungecancer. Tuberkulose er en sjelden, men viktig årsak.
Blodprøver
SR, Hv, CRP, evt. blodkultur.
Annen rekvirering
Røntgen thorax.
CT thorax bør rekvireres liberalt. Undersøkelsen kan hjelpe til å skille mellom lungeabscess og pleuraempyem, kan avsløre små empyemer som ikke klart fremkommer på vanlig rtg. thorax, og kartlegge lokalisasjon av evt. lokulamenter.
Pleuratapping - væsken ofte purulent, jf. pleuravæske differensialdiagnoser. Væsken sendes til bakteriologisk undersøkelse og cytologi. Husk anaerob prøve (sendes på Stuarts medium eller i lukket sprøyte uten luft). Grampreparat er ønskelig. Ved mistanke om Tbc: Pleurabiopsi til histologi samt pleurabiopsi og pleuravæske til mykobakteriediagnostikk ved mikrobiologisk lab.
Differensialdiagnoser
Drenasje
Vanligvis innlegges grovkalibret thoraxdren ved tyktflytende puss (kontakt thoraxkirurgisk vakthavende lege eller lungemedisiner). Alternativt tykt pigtailkateter (røntgenavd., lungemedisinsk avd.).
OBS: Lungeabscesser skal som regel ikke dreneres.
For fibrinolyse, se E-Håndbok.
Antibiotisk behandling
Prøver til mikrobiologisk diagnostikk tas før behandlingsstart
Behandlingen gjøres etter mikrobefunn og resistensmønster hvis mulig
Empirisk behandling avhengig av situasjonen – jf. kapittel om Bakteriell pneumoni.
Kontroller daglig at drenet fungerer, og mål væskereproduksjon.
Drenet bør ligge til pleuravæsken er klar, reproduksjon i fungerende dren er under 50 ml pr. døgn, det er røntgenologisk bedring og infeksjonsparametre viser bedring.
Kfr. kapittel om pleuravæske (s. 143) og håndbok for infeksjonsmedisinsk avd.