Galeazzi fraktur

Galeazzi-fraktur hos barn defineres som et brudd i den distale tredjedelen av radius med intakt ulna, kombinert med en dislokasjon av det distale radioulnare leddet (DRU-leddet). Skaden kan inkludere skade på det triangulære fibrocartilaginøse komplekset (TFCC), som er viktig for stabiliteten i DRU-leddet. Denne frakturtypen er relativt sjelden hos barn, men kan være alvorlig dersom DRU-leddet ikke stabiliseres korrekt.

Symptomer på Galeazzi-fraktur inkluderer hevelse, smerte, og feilstilling i håndleddet. Pasienten kan oppleve smerter ved bevegelser i underarmen og håndleddet, spesielt ved pronasjon og supinasjon. I noen tilfeller kan skaden oppdages sent, da smertene og hevelsen kan være lokaliserte og mindre tydelige i de minste tilfellene.

Diagnostikken starter med røntgenbilder i front- og sideprojeksjon av håndleddet, underarmen og albuen for å sikre at eventuelle følgeskader også oppdages. Røntgenbilder er ofte tilstrekkelige for å identifisere Galeazzi-frakturer, men dersom det er mistanke om intraartikulære skader eller ulnar sideligamentforstyrrelse kan det være nødvendig med MR eller ultralyd for å evaluere skadens omfang.

Galeazzi-frakturer klassifiseres basert på bruddmønsteret i radius:

• Type I: Dorsal feilstilling av distale radius, ofte på grunn av et supinasjonstrykk.
• Type II: Volar feilstilling av distale radius, som oftest skyldes et pronasjonstraume.

Behandlingen av Galeazzi-frakturer hos barn avhenger av frakturens stabilitet og barnets alder:

1. Konservativ behandling ved greenstick-frakturer:
• Ved ufullstendige brudd (greenstick-frakturer) kan lukket reposisjon i narkose være tilstrekkelig. DRU-leddet reponeres ofte samtidig som radiusbruddet reponeres.
• Ved greenstick-frakturer er det viktig å teste stabiliteten i DRU-leddet etter reposisjon.
2. Operativ behandling ved komplette frakturer:
• Det er indikasjon for operasjon og fiksasjon med pinne, TEN eller plate ved instabilitet i bruddet etter reponering.
• Ved komplette frakturer i radius er lukket reposisjon ofte ikke stabilt nok. I slike tilfeller kan intramedullær nagling være utilstrekkelig til å holde DRU-leddet stabilt, og platefiksasjon anbefales. Bruk av platefiksasjon gir god stabilitet i DRU-leddet og forhindrer risikoen for dislokasjon under tilheling.
• Behandlingen inkluderer ofte bruk av en lang armskinne i supinasjon i 6 uker for å stabilisere DRU-leddet.

Pasienten bør følges opp regelmessig med røntgen for å sikre korrekt tilheling og stabilitet i DRU-leddet. Oppfølging inkluderer kontroll etter én uke og etter 4-6 uker, avhengig av bruddtype og barnets alder. Etter fjerning av gips eller skinne anbefales gradvis mobilisering med fokus på gjenopprettelse av bevegelse og styrke i underarmen.

Vanlige komplikasjoner inkluderer:

• Malunion: Ufullstendig reposisjon kan føre til persisterende ulnar subluksasjon eller funksjonelle begrensninger.
• Vekstforstyrrelser i ulna: Forekommer hos omtrent 50 % av pasientene med Galeazzi-frakturer. Dette kan føre til ulik lengde på underarmens knokler og potensielt kosmetiske eller funksjonelle problemer.
• Instabilitet i DRU-leddet: Feilaktig behandling kan føre til langvarige smerter og instabilitet i håndleddet.