Urin-pH avhenger av kost og klinisk tilstand og kan variere fra 4,5 til 8. Man kan imidlertid ikke forutsi hvordan pH i urin påvirkes kun ut i fra kjennskap til pH i mat eller drikke. Generelt kan man si at ved syre-baseforstyrrelser forventer man at overskudd av syre eller base i blod medfører økt sekresjon av henholdsvis syre eller base i urin.

Syre-baseforstyrrelser.  Monitorering av effekt av surgjøring eller alkalisering av urin ved medisinske tilstander som f.eks. forebygging av nyrestein. Krystalluri.

Høy pH (alkalisk urin)
Postprandialt. Inntak av mye grønnsaker og frukt, spesielt sitrusfrukt. Enkelte medikamenter (f.eks. amilorid, acetazolamid). Metabolsk alkalose uten kaliummangel. Respiratorisk alkalose. Urin­veis­infeksjon med mikrober som omdanner karbamid til NH₃. Renal tubulær acidose. Fanconis syndrom.

Lav pH (sur urin)
Inntak av kjøtt, enkelte meieriprodukter, tranebær. Metabolsk og respiratorisk acidose. Metabolsk alkalose som skyldes hypokalemi. Faste.

Utredning av metabolske acidoser

Nyrenes normale respons på metabolske acidoser er å senke u-pH. Verdier over ca. 5,5 tyder på hemmet surgjøring av urin.

Utredning og kontroll av metabolsk alkalose

Kombinasjonen av metabolsk alkalose og samtidig sur urin, dvs. paradoks aciduri, er suspekt på kaliummangel.

Pasientforberedelse
Ingen.

Prøvetaking
Kun frisklatt urin kan brukes, da pH endres ved henstand.

pH 4,5–8, kostavhengig. Høyere pH forventes hos vegetarianere.

Kilde

Tietz NW. Clinical guide to laboratory tests. 4th ed. Philadelphia: Sauders; 2006.