Biokjemiske analyser som begynner på ...
A
B
C
D
E
F
G
H
I
J
K
L
M
N
O
P
Q
R
S
T
U
V
W
X
Y
Z
Æ
Ø
Å
1
2
5

Analyser

Karbamid (urinstoff), U

Dette emnet er hentet fra Medisinsk biokjemi (Nasjonal)
15.01.2024Versjon 2.0

Indikasjoner 

Vurdering av endringer i protein- og aminosyreomsetningen. Har liten plass i klinisk diagnostikk og behandling, men gir en pekepinn på samlet nitrogenbalanse og kan brukes som retningslinje i behandling med parenteral ernæring (1).

Prøvetakingsrutiner 

Prøvetaking
5 ml tilfeldig latt urin. Urinrør med vakuum

 

Holdbarhet

Romtemp: 3 dager

Kjøleskap: 3 dager

Frys: Kan kun fryses en gang

 

Oppbevaring

Prøvene oppbevares i 7 dager etter ankomst på laboratoriet.

Bakgrunn 

Se også Karbamid (urinstoff), P.

Karbamid er den viktigste ekskresjonsformen for nitrogen ved nedbrytning av aminosyrer. Mer enn 90 % av karbamid utskilles via nyrene, resten skilles ut via GI-traktus og hud. Karbamid filtreres fritt i nyrenes glomeruli og diffunderer delvis tilbake til interstitiet og videre tilbake til plasma (ingen reabsorpsjon eller sekresjon) (1). Utskillelsen av karbamid øker med økende diurese og synker ved lav diurese/oliguri.

Veiledende referanseområder 

Laboratoriet oppgir ikke referanseområder for analysen.

 

Veiledene referanseområder hentet fra Nasjonal brukerhåndbok i medisinsk biokjemi:

Kvinner og menn: 330-580 mmol/døgn (2).

Tolkning 

Høye verdier sees ved økt produksjon av karbamid.

 

Lave verdier sees ved redusert produksjon og ved redusert ekskresjon. Se også Karbamid (urinstoff), P (Tolkning).

Analytisk og biologisk variasjon 

INSTRUMENT/MÅLEPRINSIPP 

Abbott Architect c16000, fotometri, enzymatisk

Referanser 

  1. Rifai N, Horvath AR, Wittwer CT. Tietz Textbook of clinical chemistry and molecular diagnostics. 6.utg.St Louis;Elsevier Saunders;2018.
  2. Nilsson-Ehle P, Söderlund MB, Theodorsson E. Laurells klinisk kemi i praktisk medicin. 9.utg.Lund: Studentlitteratur; 2012
  3. https://www.westgard.com/biodatabase1.htm