Ufullstendig eller ingen tømning av urinblæren.

• Akutt urinretensjon: smertefull plutselig oppstått manglende evnte til å late vannet.
• Kronisk urinretensjon: smertefri, økt volum residualurin.
• Ved betydelig blæredistensjon kan blæreveggen miste sin kontraktilitet.
• Økt risiko for nyreskade, kan være irreversible.

• Obstruktiv retensjon: Prostatahypertrofi, blødning i urinveier, steinsykdom i urinveiene, postoperative forandringer, urinrørsklaff, svulst, fimose/parafimose.
• Infeksiøst og inflammatorisk utløst: akutt prostatitt, uretritt, genital herpes, vulvovaginale lesjoner.
• Nevrogent betinget: hjerneslag, diabetes, MS, skiveprolaps, spinalt traume/kompresjon.
• Medikamentelt utløst: antidepressiva, antokolinergika, antipsykotika, sympatikomimetikske med., NSAIDs, opioider, diuretika.
• Andre: alkohol, postoperative komplikasjoner, graviditet (mekanisk), traumer, smerter, psykisk utløst.

Kraftig vannlatingstrang og smerter i nedre abdomen. Eventuelt smertestråling mot flankene. Motorisk uro.

Hos skrøpelige eldre kan klassiske symptomer være svekket eller fraværende. Akutt forvirring (delirium) er ikke uvanlig.

• Palpasjon og evt perkusjon av urinblæren.
• Blærescan / ultralyd for å vurdere volum
  • Formel for å beregne volum: bredde x dybde x høyde x 0.7

• Ustix og evt dyrkning etter kateterisering.
• CRP ved behov.

KATETERISERING

• Kateterisering med foleykateter, Ch 12-16. Som regel benyttes permanent kateter. Sykepleier på legevakten utfører kateteriseringen og ber om hjelp/assistanse ved behov. Lege gjennomfører katetiseringen ved sykebesøk.
  • Alt av urin kan tømmes i en omgang, det er ikke nødvendig å ta pauser underveis i tømmingen. Tidligere ble det anbefalt partiell tømming med inntil 750 mL ad gangen, da man tenkte at rask dekompresjon av urinblæren økte risiko for komplikasjoner (hematuri/hypotensjon), men dette har man i nyere tid gått bort ifra. Dersom pasienten blir uvel underveis i tømmingen, bør man uansett ta en pause. Dokumenter urinmengde og utseende.
• Ca 50% av pasientene med akutt urinretensjon vil ha god effekt av å fjerne kateteret med en gang. Pasienter som selv ønsker dette, og klarer å tisse selv etter å ha fjernet kateteret på legevakten kan sendes hjem uten kateter med oppfølging hos fastlege, og beskjed om rekontakt ved forverring (1).
• Pasienten med ≥1 L urin i blæren bør sendes hjem med permanent kateter. Ved forbigående årsaker (infeksjon, alkoholutløst, smertebetinget) er det lurt å la kateteret ligge i noen dager og sende med pasienten propp (ofte mer pasientvennlig) eller pose mens man behandler årsaken. Kateteret fjernes hos egen lege etter 1-2 uker.

• Eventuell pose skal henge under blærenivå. Det anbefales at pasienten bytter pose en gang per uke dersom kateteret trengs mer enn 14 dager.

INNLEGGELSE

• Pasienten skal ikke kateteriseres (men henvises akutt) hvis pasienten nylig er operert i eller gjennom uretra, nettopp utført cystoskopi eller det er mistanke om uretrastriktur eller blæretamponade.
• Pasienten innlegges også som øyeblikkelig hjelp dersom kateterisering ikke lar seg gjennomføre.
• Pasienter med urinretensjon uten kjent årsak eller med samtidig akutt funksjonssvikt bør innlegges for diagnostisk avklaring.

HENVISNING/VIDERE UNDERSØKELSER

• Urinretensjon uten kjent årsak bør som hovedregel utredes. Henvis til fastlege, evt urologisk poliklinikk.
• Ved residiverende urinretensjon kan man la kateteret ligge og sende henvisning til urologisk poliklinikk. Pasienten vil vanligvis få time innen 3 uker. Vurder også følgende tiltak:
  • kreatinin, elektrolytter, infeksjonsprøver
  • Obspost, KAD eller innleggelse urologisk avdeling
  • ved behov konfereres med vakthavende urolog