Tenk fremmedlegeme i luftveiene ved respirasjonsstans hos barn eller ved akutt innsettende respiratorisk besvær uten annen forklaring. Ses sjelden på legevakt. Mindre fremmedlegemer distalt i bronkialtreet er mer vanlig.

Fremmedlegeme i svelg

• Plutselig oppstått hoste og dyspne. Stridor, hvesing, respirasjonsbesvær, uro, evt cyanose.
• Hvis pasienten holder på å kveles, ring 113 og gjør følgende:

1. Så lenge barnet selv klarer å trekke luft ned i bronkiene distalt for fremmedlegemet, er hosting
   mest effektivt. Ved mild luftveisobstruksjon anbefales derfor bare å oppmuntre barnet til å hoste.
2. Hvis barnet ikke klarer å hoste mer, men fortsatt er våkent:
   • barn >1 år: Veksle mellom å gi fem slag mot ryggen (midt mellom skulderbladene) og 5 harde, raske støt mot buken opp mot mellomgulvet (Heimlich manøver)
   • barn < 1år: 5 støt mot brystkassen. Hvis mulig: Hold barnets hode lavt eller la barnet bøye seg framover
3. Hvis barnet blir bevisstløst, gir brystkompresjoner størst økning i luftveistrykket nedenfor fremmedlegemet. Start derfor standard HLR for barn/spedbarn med et enkelt tillegg: Se etter fremmedlegeme i munnen før hver serie med 2 innblåsninger.

Fremmedlegeme i luftveiene

• Særlig barn 1-3 år.
• Vanlige symptomer er plutselig innsettende respirasjonsbesvær, hoste, cyanoseanfall, evt blodtilblandet oppspytt.
• Enkelte kan ha et symptomfritt intervall på dager-uker med påfølgende reaktiv bronkial sekresjon og ødemdannelse, som gir symptomer på luftveisobstruksjon.
• Hyppigste lokalisasjon er høyre hovedbronkie.
• Pipende, hvesende fremmedlyd eller svekket respirasjonslyd ved auskultasjon. Sideforskjell.
• Rtg thorax (med ekspirasjons bilde): Kun 6-7 % av aspirerte fremmedlegemer er røntgentette. Se etter midtlinjeforskyvning eller atelektase.
• Henvises akutt til ØNH avdelingen på Rikshospitalet ved mistanke. Respiratorisk besværede barn sendes direkte i ambulanse uten røntgen her.