Det er ofte vanskelig å vurdere syke barn. Akutt syke barn trenger ikke sikker diagnose før innleggelse. Lav terskel for konferering og innleggelse, spesielt for de minste. “Blålysbarn” skal til Akuttmottaket (ikke Barnemottaket).

Ved feber bør en ha en formening om infeksjonsfokus. Tilstander som alltid må vurderes er meningitt/sepsis, otitt, tonsillitt, pneumoni, appendisitt og UVI. Oftest foreligger en uskyldig virusinfeksjon. Ved høy feber er det ofte lurt å gi paracetamol og observere effekt. Vær ekstra årvåken overfor barn som har blitt brått alvorlig syke og overfor barn som har hatt en tydelig forverring av allmenntilstanden eller søker lege på nytt, under samme sykdomsperiode.

Husk grundig dokumentasjon, dokumenter at det er avtalt rekontakt ved forverring.

• Lytt til mor/far.
• Hvordan er allmenntilstanden og kontakten? (Smil, skrik, aktivitet, matlyst, irritabilitet,
  sutring).
• Har barnet respirasjonsbesvær? (Respirasjonsfrekvens, inndragninger, nesevingespill, obstruktivitet).
• Er barnet dehydrert?
• Har barnet smerter?
• Andre symptomer eller plager?
• Akutt abdomen kan være vanskelig å oppdage (appendicitt, invaginasjon).
• Svangerskap, fødsel, tidligere sykdommer, barnevaksinasjonsprogram?

Observasjon

• Allmenntilstand
• Hudfarge
• Nakkestivhet – bøyer barnet spontant hodet for å se etter en leke?
• Tegn til smerte – holder en ekstremitet i ro, motsetter seg bevegelse?

Klinisk undersøkelse

• Kle av barnet.
• Undersøkelsen av barn bør være fullstendig. Om du utelater noe bør det være et bevisst valg og ikke en forglemmelse. Småbarn undersøkes på foreldrenes fang.
• Start med auskultasjon av hjerte og lunger og inspiser ører og svelg til slutt.
• Husk å undersøke på nakkestivhet, puls, fontanellespenning og se etter utslett (petekkier/ekkymoser).

Vurdering av allmenntilstand:

Man får mye informasjon om barnets allmenntilstand ved å observere barnet på venterommet. Snakk med sykepleier. Følg også med på barnet når du snakker med foreldrene.

Vurdering av respirasjon:

• Allmenntilstand
• Hudfarge
• Tell resp.frekvens og vurder dybde, stridor, hvesing, stønnende, nesevingespill, inndragninger? Forholdet puls – respirasjon normalt 3-4:1.
• Respirasjonsfrekvens
• Respirasjonsmønster (regelm., uregelm., anstrengt)
• Inndragninger: jugulært, intercostalt, subcostalt
• Bruk av resp. hjelpemuskulatur (skuldermusk., abd. musk.)
• Hoste
• Stridor
• SpO2
• Feber - bedret resp. etter febernedsettende?
• Auskultasjon:
  • Fremmedlyder (pipelyder/knatrelyder). Når opptrer fremmedlydene?
  • Forlenget ekspirium?

• Temperatur (helst rektal). Øretemperatur er praktisk, men har lavere sensitivitet og negativ prediktiv verdi enn rektalmåling.
• SpO2 ved respirasjonsbevær (ofte vanskelig å få representativ verdi = klinisk vurdering av respirasjon viktigere).
• Evt urinstix: ved positive funn -- > mikroskoper: >5 epitelceller per synsfelt på x400 = forurenset prøve/kan ikke benyttes/ta ny)
• Diagnostisk verdi av CRP må alltid veies mot klinikk. En forhøyet verdi skal ikke automatisk føre til antibiotika, men bør føre til utredning av årsak eller ny kontroll. CRP kan være 8-12 timer forsinket før begynnende stigning/kan være falsk lav initialt.
• Blodsukker tas ved uklare magesmerter, hyperventilering og dårlig allmenntilstand (nyoppdaget diabetes/ketoacidose?).
• Øvrige undersøkelser på indikasjon: Hb, Strep-A-hurtigtest, rtg thorax.

FEBER

• Rektal temperatur > 38,0 °C uansett tid på døgnet.
• Graden av feber sier lite om sykdommens alvorlighet. Små barn kan ha alvorlige infeksjoner uten feber.
• Feber hos barn < 3 måneder er ofte tegn på alvorlig bakteriell infeksjon. Alltid vurder å konferer med vakthavende på barneavdelingen.
• Obs! Spedbarn og småbarn kan ha alvorlige infeksjoner uten feber, klinikk og allmenntilstand avgjørende
• Indikasjon for antipyretika dersom:
  • barnet har smerter
  • barnet har nedsatt allmenntilstand og er utilpass som følge av feber over 39°C
  • barnet har temperatur over ca. 39,5-40,0°C. Ved så høy feber føler de fleste seg bedre om de får febernedsettende medisiner
  • barnet har en kronisk sykdom

Den første natten bør foreldrene se til barnet minst to ganger: Se om det sover rolig, om det har god farge, puster godt og om det har utslett.

Gi med informasjonsark/vedlagt nederst.

HJEMME MED SYKT BARN
Arbeidstakere som har omsorg for barn< 12 år, eller omsorg for kronisk sykt eller funksjonshemmet barn < 18 år, har rett til omsorgspenger under fraværet når barnet er sykt. Hvis barnepasser er syk, gjelder tilsvarende bestemmelser ved barnepassers sykdom. Fra 4. sykdomsdag må barnets sykdom dokumenteres med legeerklæring.

Omsorgspersonen skal ikke sykemeldes. Omsorgspenger gis inntil

• 10 dager per kalenderår.
• 15 dager per kalenderår dersom arbeidstakeren har omsorg for >2 barn.
• 20 dager per kalenderår dersom arbeidstakeren har omsorg for kronisk sykt eller funksjonshemmet barn.
• 20 dager per kalenderår dersom arbeidstakeren er alene om omsorgen.
• 30 dager per kalenderår dersom arbeidstakeren er alene om omsorgen for >2 barn.
• 40 dager per kalenderår dersom arbeidstakeren er alene om omsorgen for et kronisk sykt eller
  funksjonshemmet barn.

Dersom omsorgspersonen har brukt opp dagene for omsorgspenger kan vi dokumentere barnets sykdom med en legeerklæring på vanlig måte. Vi kan fortsatt ikke sykemelde omsorgspersonen. Omsorgspersonen må selv informere/lage en avtale med arbeidsgiver.