Indikasjon
Intoksikasjonsutredning ved metabolsk acidose med forhøyet osmolalt gap og aniongap. Etylenforgiftning bør mistenkes hos personer som virker beruset uten at det lukter alkohol, og ved enhver metabolsk acidose av uklar årsak.
Begrensninger
Analysen utføres med gasskromatografisk teknikk (som krever betydelig teknisk ekspertise) og kan normalt bare tilbys på dagtid. Ved bestilling av analysen skal det alltid være målt pH og laktat i blod og det må det bestilles osmolalt gap, anion gap og s-etanol.
Referanseområde
Normalt ikke påvisbare konsentrasjoner (< 1 mmol/L)
Alarmverdier
Alle positive resultater vil bli forsøkt varslet pr telefon.
Resultat og tolkning
Metanolforgiftning gir både økt osmolalt gap og økt aniongap. I de tidlige faser sees hovedsaklig økt osmolalt gap. Med omdannelse til maursyre får man en metabolsk acidose og et økt aniongap mens det osmolale gap reduseres. Ved samtidig inntak av etanol vil man hovedsakelig ha et økt osmolalt gap inntil etanol er eliminert.
Metanolkonsentrasjoner på > 15 mmol/L representerer alvorlige forgiftninger. Store skader kan imidlertid oppstå allerede ved konsentrasjoner på 5 – 10 mmol/L.
Analytisk/biologisk variasjon
Bakgrunn
Metanol absorberes noe saktere enn etanol. Bare mindre mengder utskilles via lunger og nyrer. Det aller meste oksyderes langsomt til formaldehyd, som dels raskt oksyderes videre til maursyre eller inngår forbindelser med proteiner. Den dannede maursyren utskilles delvis gjennom nyrene og en del nedbrytes langsomt til karbondioksyd og vann.
Metanolens oksydasjon til formaldehyd katalyserere av alkohol dehydrogenase (ADH). Denne reaksjonen hemmes av etanol, noe som er bakgrunnen for bruk av etanol som motgift ved metanolforgiftninger.
Metabolittene formaldehyd og maursyre svarer for de toksiske symptomer (henholdsvis synsforstyrrelser og metabolsk acidose). De toksiske symptomene opptrer først etter en viss latenstid. Som dødelig dose angis 30 – 100 ml, men svære forgiftninger kan forekomme allerede etter inntak av 10 ml.