Farmakologiske analyser som begynner på ...
A
B
C
D
E
F
G
H
I
J
K
L
M
N
O
P
Q
R
S
T
U
V
W
X
Y
Z
Æ
Ø
Å
6
7

Metformin

06.07.2023Versjon 0.4Forfatter: Erik Hansen Aslaksen

Bakgrunn 

Indikasjon

  • Mistanke om overdosering
  • Mistanke om metforminassosiert laktacidose (MALA)

 

Navn på legemiddel/stoff

Metformin, Glucophage, Competact (metformin og pioglitazon), Eucras (metformin og vildagliptin) m.fl.

 

Prøvemateriale

Serum

Praktisk informasjon 

Metformin

Analyselaboratorium

Seksjon for klinisk farmakologi Ullevål sykehus

Prøverør

Serumrør uten gel*

Prøvevolum

1 mL

Prøvetakingsrutiner

Oppgi alle legemidler, dosering og tidspunkt for siste dose og prøvetaking.

Prøvehåndtering og forsendelse

Serum avpipetteres og oppbevares kjølig før forsendelse.

Analysedag/-hyppighet

Analyseres ved behov

Analysemetode

UPLC-MS/MS

Variasjonskoeffisient (VK)

10%

* For noen medikamenter kan bruk av gelrør påvirke konsentrasjonen. Det anbefales at serumprøver til medikamentanalyser tas på prøverør uten gel.

 

NLK-kode

NPU26859

 

Kontaktinformasjon

Se Kontaktinformasjon og åpningstider (Seksjon for klinisk farmakologi, Ullevål)

Klinisk informasjon 

Generelt

Metformin er et legemiddel av typen biguanider og anvendes i behandling av diabetes type 2. Metformin utskilles uomdannet gjennom nyrene og kan derfor akkumuleres ved akutt og kronisk nyresvikt. En fryktet, men sjelden bivirkning ved metforminbruk, er metforminassosiert laktacidose (MALA). Dette skyldes enten høy metformin konsentrasjon i kroppen (inntatt for høy dose) eller tilstander som fører til hemmet utskillelse av metformin (nyresvikt, leversykdom, interkurrent sykdom mm).

 

Metformin i høy konsentrasjon i kroppen hemmer oksidativ fosforylering i celler og gir opphopning av laktat, som igjen gir laktacidose. Metforminanalysen utføres som ø.hjelp analyse som støtte i diagnostikk, men kan også brukes for å følge fall i konsentrasjon under hemodialyse i flere prøver etter avtale med kliniker.

 

Tolkning

Terapeutisk nivå har en øvre grense på ca. 15 µmol/L, men er ikke nøyaktig fastsatt.

 

Konsentrasjon > 100 µmol/L er forbundet med toksisk effekt og laktacidose.