Elektiv kirurgi

Sist oppdatert: 30.04.2025
M1
Utgiver: Norsk forening for geriatri
Versjon: 1.0
Forfattere: Øystein Høydahl, Kristoffer Lassen, John Christian Glent, Elin Kismul Aakre, Guro Kleve, Nina Ommundsen, Siri Rostoft, Sven Löffeler
Kopier lenke til dette emnet
Foreslå endringer/gi kommentarer

Hensikt 

Sikre persontilpasset kirurgisk behandling av pasienter som lever med skrøpelighet.

 

Verktøy: Clinical Frailty Scale, Samvalg.

Målsetning med behandlingen 

Behandlingsambisjonen hos eldre pasienter med kreftsykdom vil vanligvis falle innenfor én av tre kategorier: 

  • Kurativt behandlingsresultatet har prioritet, mens symptomer blir håndtert samtidig eller er minimale (radikal kirurgi).
  • Det symptomlindrende aspektet har prioritet, men behandlingsresultatet er meningsfullt/viktig.
  • Det symptomlindrende aspektet er avgjørende, mens behandlingsresultatet er uvesentlig. 

 

Kirurgiske prosedyrer hvor det onkologiske resultatet har prioritet vil vanligvis innebære mer invasiv kirurgi, høyere perioperativ risiko og større funksjonstap hos pasienten. Hvis risikoen med radikal kirurgi ansees for høy eller pasienten ikke ønsker å risikere tap av funksjon slik at vedkommende blir avhengig av hjelp i hverdagen, kan det være riktig å gjennomføre mindre invasiv kirurgi eller en palliativ prosedyre, eksempelvis stent i tykktarmen eller avlastende stomi. Dette gjelder også i de tilfeller hvor symptombyrden er uakseptabel og kan avlastes med tilpasset kirurgi. Det er viktig å diskutere ulike behandlingsmuligheter med en erfaren kirurg som har oversikt over disse mulighetene. 

 

Sentrale spørsmål som bør med i en grundig evaluering: 

  • Tåler pasienten radikal kirurgi hvor det det kurative behandlingsresultatet har førsteprioritet? 
  • Vil pasienten tåle komplikasjoner?
  • Hva er pasientens ønske etter grundig informasjon om gevinst og risiko med intervensjonen?
  • Vurdering av «competing risks» – er det sannsynlig at pasienten dør av andre sykdommer før kreftsykdommen fører til komplikasjoner?
  • Finnes det alternative behandlinger (for eksempel stråling eller systemterapi) som kan være aktuelt?

 

Under vurderingen av behandlingsambisjonen og valg av kirurgisk strategi, bør det samtidig avgjøres hvor offensivt postoperative komplikasjoner skal behandles. En slik diskusjon vil bidra til å avklare forventninger for både pasient og pårørende og vil kunne forenkle det postoperative forløpet.

 

Vurdering for kirurgisk behandling av kreftsykdom hos eldre pasienter med skrøpelighet bør utføres av multimodale team (kirurg, onkolog, anestesilege og geriater) med bred erfaring innen denne type behandling.