Biokjemiske analyser som begynner på ...
A
B
C
D
E
F
G
H
I
J
K
L
M
N
O
P
Q
R
S
T
U
V
W
X
Y
Z
Æ
Ø
Å

Kortisol, Spytt

Sist oppdatert: 12.01.2024
Utgiver: Norsk forening for medisinsk biokjemi
Versjon: 2.4
Kopier lenke til dette emnet
Foreslå endringer/gi kommentarer

Bakgrunn 

Kortisol sirkulerer i blodet bundet til kortisolbindende globulin (CBG) (90 %), albumin (8 %) og i fri form (1-2 %). Kortisol i serum er et mål på den totale konsentrasjonen. Når konsentrasjonen av CBG øker (graviditet, østrogenbruk), øker også den totale konsentrasjonen av kortisol mens konsentrasjonen av den frie, biologisk aktive formen ikke endres. Det er derfor ønskelig med et godt mål på fritt kortisol. I spyttkjertlene diffunderer fritt kortisol, som er fettløslig, gjennom kjertelcellenes membran til spyttet i kjertelhulrommet. Derfor er konsentrasjonen av kortisol i spytt et mål på fritt kortisol i plasma. Forholdet mellom kortisolkonsentrasjonen i spytt og serum er ca. 1/50. Ved normale kortisolkonsentrasjoner er CBG nær mettet med hormon. Øker kortisolproduksjonen resulterer dette i en økt mengde fritt hormon som så diffunderer ut i spyttet.

 

Se også Kortisol, P og Kortisol, U.

Indikasjoner 

Mistanke om binyrebarkhyperfunksjon (Cushings syndrom).

Prøvetakingsrutiner 

Det bør tas en kveldsprøve (kl 21-23) og morgenprøve (kl 07-09) pga. den store døgnvariasjonen. Analyse av kortisol i tilfeldige blodprøver har liten diagnostisk verdi. Prøvetakingstidspunktene oppgis på rekvisisjonen.

 

Pasientforberedelse
Unngå sterk fysisk aktivitet og psykisk stress før og under prøvetakingen. Syntetiske steroider skal seponeres senest 12 timer før prøvetaking.

 

Prøvetaking
Det benyttes spesielt prøvetakingsutstyr (for eksempel Salivette eller Sorbette). Prøvetakingsutstyr og detaljert prosedyre for riktig bruk av dette kan bestilles fra laboratoriet. En feilkilde er tannkjøttsblødninger, som fører til forhøyede verdier pga. tilblanding av blod i spyttet. Det bør derfor gå minimum 60 minutter etter et måltid eller etter tannpuss før spyttprøven samles.

Veiledende referanseområder 

Begge kjønn nmol/L
>20 år, kl 07-09: < 22 1
>20 år, kl 21-23: < 2,8 eller < 50 % av morgenverdi 1

 

 

Kommentarer
Metodeavhengige verdier. Konferer utførende laboratoriums referanseområder. Barn < 1 år har lite døgnvariasjon, og nivåene deres er høyere (2). Verdiene faller litt med økende alder.

Tolkning 

Høye verdier opptrer ved binyrebarkhyperplasi og binyrebarkadenom (Cushings syndrom) samt ved hypofysær overproduksjon av ACTH (Cushings sykdom) eller ved ektopisk ACTH-produksjon. Manglende døgnvariasjon er et tidlig tegn på binyrebarkhyperfunksjon.

 

Ulike former for «stress» kan være årsak til kortisoløkning i serum, slik som fysisk aktivitet, sykdom, traumer, operasjoner og psykiske belastninger.

 

Feilkilder

Tannkjøttblødninger kan føre til falskt for høye verdier.

Analytisk og biologisk variasjon 

Total analytisk variasjon:

15 % i lavt måleområde (2 nmol/L)

14 % i midlere måleområde (6,1 nmol/L)

3
Intraindividuell biologisk variasjon:
Totalvariasjon (analytisk og biologisk):

Referanser 

  1. Referanseområdet er hentet fra Hormonlaboratorite, OUS, Aker, juli 2023.
  2. Ivars K, Nelson N, Theodorsson A, Theodorsson E, Ström JO, Mörelius E. Development of Salivary Cortisol Circadian Rhythm and Reference Intervals in Full-Term Infants. PLoS One. 2015 Jun 18;10(6):e0129502. doi: 10.1371/journal.pone.0129502. Erratum in: PLoS One. 2016;11(3):e0151888. PMID: 26086734; PMCID: PMC4472813.
  3. Tall for analytisk variasjon er hentet fra Hormonlaboratoriet, OUS. 2023