• Metabolsk (feber, hypertyreose).
• Kompensatorisk hyperventilering pga metabolsk acidose (diabetisk ketoacidose, kullmonoksidforgiftning, forgiftning med metanol eller frostvæske).
• Medikamentutløst (salicylatintoks).
• Cerebrale årsaker (økt intrakranielt trykk, hjerneslag, meningitt, skadet respirasjonssenter).
• Elektrolyttforstyrrelser, anemi. 
• Psykogen (hyperventilering kan være ett av symptomene ved panikkanfall, men behøver ikke å foreligge ved panikkanfall. Se skåringsskjema nedenfor).

SKÅRINGSSKJEMA FOR PANIKKANFALL
A, B og C må være oppfylt:

1. En avgrenset periode med intens frykt eller ubehag
2. Rask utvikling (innen 10 min) av minst 4 av de følgende symptomer
   • hjertebank, hjertet slår hardt, økt hjerterytme
   • svetting
   • skjelving, risting
   • følelse av kortpustethet, åndenød
   • kvelningsfornemmelse
   • brystsmerter, ubehag i brystet
   • kvalme, ubehag i magen
   • følelse av svimmelhet, ustøhet, ørhet, besvimelse
   • derealisasjon (følelse av uvirkelighet) eller depersonalisasjon (være utenfor seg selv)
   • frykt for å miste kontroll eller bli gal
   • frykt for å dø
   • parestesier (nummenhet eller prikking), ofte i ansikt/hender/føtter
   • kuldegysninger eller varmetokter
3. Anfallet skyldes ikke somatisk sykdom eller påvirkning av medikamenter/narkotika.

Behandling av panikkanfall på Legevakten 
Panikkanfallene er så intenst ubehagelige at pasientene blir livredde. I en slik situasjon hjelper bare regelen om de 4 A: Akseptere – Avlaste – Avklare – Ansvar.

1. Akseptere
Gi først pasienten (og symptomene) tilstrekkelig verdighet. Helsepersonell må etablere en tilfredsstillende behandlingskontakt og tillit før man gir uttrykk for at anfallet er helt ufarlig. Hvis man straks antyder at anfallet kan ha psykiske årsaker, ødelegges kommunikasjon og behandlingsmuligheter.

2. Avlaste
Gjør straks enkle undersøkelser som viser at pasientens plager blir tatt alvorlig og grundig undersøkt og vurdert: BT og puls, oksygenmetning, evt EKG. Gjør somatisk undersøkelse. Hvis det er grunn til det, kan man raskt gi uttrykk for at dette ikke ser farlig ut.

3. Avklare
Før enhver behandling skal det være en diagnostisk avklaring. Legen skal utelukke at panikkanfallet kan være sekundært, f.eks utløst av hjerteinfarkt eller annen sykdom. Ofte er det mest rasjonelt å legge pasienten på Obsposten med supplerende lab (f.eks infarktstatus, evt infeksjonsprøver, D-dimer). Pasienten roer seg ned under betryggende forhold, og kan senere utskrives uten å tape ansikt.

4. Ansvar
Panikkanfall har en tendens til å skje igjen, og panikklidelse kan utvikle seg hvis ikke pasienten får tilstrekkelig informasjon og forklaring om sammenheng med stress. Utskrivningssamtalen etter somatisk avklaring på Obsposten er det ideelle tidspunktet for å gi pasienten trygghet slik at han/hun selv kan overta ansvaret for egenbehandling når liknende anfall begynner igjen. Forklar at panikkanfall utløses av stresshormoner, og at anfallet ikke nødvendigvis medfører panikk eller dødsangst (se skåringsskjema). Det kan være lurt å presisere at pasienten er velkommen tilbake her hvis han/hun skulle få et kraftig anfall som han/hun ikke får stoppet selv.

Andre medisinske/praktiske tiltak

• Kontrollere pustingen. Man kan la pasienten puste i en plastpose, eller gjennom en papphylse (f.eks papphylsen til en tørkerull). Teorien sier at dette øker dødvolumet og dermed gir pCO2-stigning med følgende symptomlette (metoden er omstridt).
• En sjelden gang må man berolige pasienten medikamentelt, f.eks. med Haldol 2 mg im eller Truxal 15 mg po.
  Diazepam bør ikke benyttes, pga faren for respirasjonsforstyrrelser.
• Send med pasienten informasjonsskriv med råd til egenmestring.
• Dersom diagnosen er usikker eller pasienten ikke er mottakelig for diagnosen, er det lurt å bruke Obsposten. Utelukk somatisk sykdom. Skåringsskjema kan vente til neste dag.

• Arytmi (hjertebank).
• Infeksjonssykdom (svetting, hyperventilering).
• Lungesykdom, lungeemboli, pneumothorax , astma (følelse av åndenød, kvelningsfornemmelse).
• Hjerteinfarkt (brystsmerter og akroparestesier).
• Akutt abdomen (kvalme og ubehag i magen).
• Vertigo, evt synkope (svimmelhet, ustøhet).
• Truende psykose (derealisasjons-/depersonalisasjonsfenomener).
• Nevrologisk sykdom, spesielt MS (parestesier, svimmelhet, ustøhetsfornemmelse).
• Hypertensjon (hvis blodtrykket er høyt pga økt sympatikustonus)
• Diabetisk ketoacidose.