Gonartrose - kneprotese

Se emne om Gonartrose.

Kneprotese kan vurderes hos pasienter med invalidiserende smerter relatert til artrosen og bein mot bein artrose på stående røntgenbilder. Indikasjonen er sterkere jo flere kompartments som er involvert.

I 2018 ble det satt inn om lag 7000 kneproteser i Norge. På landsbasis utgjør unikondylære proteser ca. 13% av det totale antall, resten er totalprotese. Unikompartmentell protese er ikke et tilbud ved vårt sykehus. Totalprotese som sparer bakre korsbånd, som regel uten patellakomponent, er standard protesevalg. Det benyttes ikke blodtomt felt. Studier har ikke vist noen fordel med henhold til blødning i tillegg til at blodtomhet forsinker post op rehabilitering og øker komplikasjonsrisiko. Antibiotikaprofylakse er Cefazolin 2 g x 4 der første dose gis senest 15 min før knivstart (viktig med riktig tidspunkt) og de 3 påfølgende dosene gis med 3 timers intervall. Ved Penicillinallergi brukes Dalacin 600 mg x 3 iv. Cyklocapron 1-1,5 gr gis som engangsdose rett føre knivstart. Smertelindring består av lokal infiltrasjon (LIA), 150 ml 2 mg/ml Naropin, der 50 ml infiltreres i bakre kapselstrukturer og ned langs kollateralligamentene før innstøping av protesekomponentene. Etter støping bedøves strekkemuskulatur og fremre kapsel med 50 ml. Etter lukking sprøytes 50 ml av blandingen inn i kneleddet i tillegg til 2 gr Cyclocapron for å redusere postoperativ blødning.

Tromboseprofylakse er Fragmin 5000 ie x 1 sc med oppstart 6 timer etter avsluttet operasjon, totalt i 14 dager post op. Rtg. kontroll 3. postoperativ dag i gjennomlysning. Pasienter operert med sementert protese mobiliseres med fri belastning. Graden av belastning styres som regel av smerter og quadricepsfunksjon. Belaste fullt så snart smertene tillater det. Straks post op bevegelsetrening og quadricepstrening.

Det kan forekomme DVT og peroneusparese, det siste pga. av strekk på nerven peroperativt. Nekrose i sårkantene forekommer, helst hos pasienter med arr etter tidligere operasjoner i kneet. Stivt kne som krever mobilisering i bedøvelse (6%). Mest fryktet er infeksjon (1-2%). Man skal ikke starte antibiotikabehandling på mistanke om infeksjon uten at man forsøker å isolere mikroben.

Pasienten informeres om at det ikke skal gis antibiotikum ambulant mot sekresjon fra såret. Avdelingen skal kontaktes og pas. vurderes poliklinisk med tanke på infeksjon.

Kontroll 8 uker hos fysioterapeut. I tilfelle komplikasjoner, f.eks. dårlig bevegelighet, tar fysioterapeut kontakt med operatør. Kontroll med tilsendt spørreskjema og telefonkontakt 1 år post op. Kontroller avsluttes etter 1 år hvis alt ser bra ut. Ved problemer innkalles pasientene til klinisk kontroll og røntgen. Alle rtg.-kontroller skal ha front- og sidebilde ved gjennomlysning da protese/ben-interface skal vises helt tangentielt. Ved behov tas også aksial bilder av patella.

Totalt sett er langtidsresultatene nå like gode eller noe bedre enn for hofteproteser. Om lag 80% blir meget fornøyde med protesen. Resten har plager i form av persisterende smerter, noe redusert bevegelighet etc. I følge Leddregistret er overlevelsen av de sementerte totalprotesene om lag 92 % etter 15 år. Hos pasienter under 60 år er overlevelsen om lag 84 % etter 15 år. Ved operasjonstrengende postoperative infeksjoner er langtidsresultatene usikre, men ca. 90% har sin protese etter 2-5 år.