Testosteron

Hos menn kun ved klinisk mistanke om testosteronmangel og ved infertilitet. Gutter med tidlig, sen eller manglende pubertet. Oppfølging av behandling med testosteron og antiandrogener. Hos kvinner ved klinisk mistanke om hyperandrogenisme (hirsutisme, virilisering) og ved utredning av polycystisk ovariesyndrom, PCOS (menstruasjonsforstyrrelser, infertilitet).

Pasientforberedelse
På grunn av betydelig døgnvariasjon bør prøven tas om morgenen. Dette gjelder spesielt for menn.

Prøvetaking
Serumrør med gel
Sentrifugeres innen to timer.

Holdbarhet

7 dager v/ 2-8°C.

8 timer på gel.

Høye verdier kan sees ved tidlig pubertet og ved bruk av suprafysiologiske doser med testosteron eller hCG. Hos menn kan det sees ved testosteron- og/eller hCG-produserende tumores. Hos kvinner kan høye verdier sees ved PCOS, hyperthecose, androgenproduserende svulster i ovarier eller binyrer, konginetal adrenal hyperplasi (CAH) og ved Cushings syndrom. Konsentrasjoner mer enn to ganger øvre referanseområde kan gi mistanke om androgenproduserende tumor.

Lave verdier hos menn sees ved hypogonadisme pga. sviktende gonadefunksjon eller ved hypofysær og hypothalamisk svikt. Nedsatte verdier kan også observeres ved fedme, alkoholisme, levercirrhose, nyresvikt, ved alvorlige sykdomstilstander generelt og ved svære fysiske anstrengelser. Det sees også ved bruk av anabole steroider som ikke medmåles i testosteronassay.

Hos menn der tesosteronkonsentrasjonen gir mistanke om testosteronmangel bør også FSH og LH måles. Testosteron bør vurderes sammen med SHBG hos kvinner og hos menn med avvikende testosteronkonsentrasjon. En rekke tilstander påvirker SHBG-konsentrasjonen og dermed totalkonsentrasjonen av testosteron. Overvektige menn har lavere SHBG-konsentrasjon og og dermed lavere testosteronkonsentrasjon enn normalvektige menn. Endringer i SHBG-konsentrasjonen påvirker ikke konsentrasjonen av fritt, biologisk aktivt testosteron.

Fri testosteronindeks (FTI) er et indirekte, grovt mål på konsentrasjonen av fritt testosteron og kan beregnes slik:

testosteron (nmol/l) x 10 / SHBG (nmol/l).

Referanseområder:

Hos voksne menn produseres omkring 90 % av kroppens testosteron i testiklenes Leydigceller. Hos voksne kvinner derimot dannes testosteron nærmest som et biprodukt ved syntesen av østrogener i ovariene (25 %) og kortikosteroider i binyrene (25 %). Den resterende testosteronproduksjonen skjer ved omdannelse av andre steroider i perifere vev. Testosteron omdannes i flere perifere målorganer til det mer potente dihydrotestosteron (DHT) vha. enzymet 5-alfareduktase. DHT utøver en stor del av testosteronets biologiske virkninger, men mange av virkningene formidles av testosteron selv. I noen organer aromatiseres testosteron til østradiol, som formidler de biologiske virkningene. Testosteron stiger gradvis i løpet av puberteten, fører til utvikling av de sekundære mannlige kjønnskarakterer, øker kjønnsdriften og er nødvendig for normal spermatogenese. Testosteron øker muskelmassen og benmassen (anabol effekt). I plasma transporteres testosteron bundet til seksualhormonbindende globulin (ca. 45 % hos menn og ca. 80 % hos kvinner), og løsere bundet til albumin. Kun ca. 2 % er fritt og dermed biologisk aktivt.

Utførende laboratorium: Bærum sykehus

- Instrument: Atellica (Siemens)

- Metode: Immunoassay - kjemiluminiscens

Utførende laboratorium: Drammen sykehus

- Instrument: Alinity (Abbott)

- Metode: Immunoassay - kjemiluminiscens

Se utførende laboratorium under Analytisk og biologisk variasjon