Pasientinformasjon om urinsyregikt

Basert på pasientinformasjon utarbeidet av Gudleik Kalsnes Jørstad 2019, revidert 2021 av Nora Lindheim Gisnås. Ny versjon har vært på høring i november 2021, publisert februar 2022.

En akutt betennelse som oppstår i ett eller flere ledd, typisk i stortåens grunnledd, men som også kan oppstå i andre ledd. Høyt nivå av urinsyre (eller urat) i blodet er en forutsetning for sykdommen. Urinsyre fra blodet kan felles ut som krystaller i ledd, sener og slimposer, og gir vanligvis ikke symptomer. Men hvis kroppens hvite blodlegemer kommer i kontakt med krystallene i vevet kan en betennelsesprosess starte umiddelbart og gi et meget smertefult anfall med urinsyregikt.

Årsaken til økt nivå av urinsyre i blodet er enten økt produksjon, eller redusert utskillelse av urinsyre gjennom nyrene (vanligst). Forekomsten øker med alderen, og for eldre menn er urinsyregikt den vanligste årsaken til leddbetennelse. Andre sykdommer (redusert nyrefunksjon, overvekt, diabetes, psoriasis, hjerte-/karsykdom, høyt blodtrykk,) er medvirkende faktorer. Kosthold med mye rødt kjøtt, sjømat, sukkerholdige drikker, og alkohol, særlig øl (også alkoholfritt) øker sannsynligheten for urinsyregiktanfall.

1. Vanligvis blir ett ledd rammet av gangen. Betennelsen oppstår oftest i ledd med slitasje, derfor er storetå, ankler og knær mest utsatt.
2. Anfallet er ofte svært smertefullt og leddet blir rødt, hovent og vondt å ta på.
3. Et anfall kommer akutt i løpet av timer, og er som om regel verst innen 12-24 timer, og går som regel over etter noen dager. Jo raskere en kommer i gange med betennelsesdempende behandling, jo kortere varer anfallet.
4. Vanlig er anfallene er episodiske og uten plager mellom anfallene, og det kan gå måneder og år før nye anfall.

Obs: Om du senere får hevelse i et ledd og er i tvil om du har et akutt urinsyregiktanfall, så kontakt fastlege eller legevakt.

Når urinsyregikt er konstatert bør du hos fastlegen kartlegge om du har sykdommer eller bruker medisiner som gjør det utsatt for urinsyregikt. Fastlegen vil oftest sjekke blodtrykk, blodsukker, kolesterol, nyrefunksjon, mulig hjertesykdom og gå gjennom medisinlisten din. Dersom du røyker, prøv å stumpe røyken. Hvis du har et kosthold med store mengder rødt kjøtt, sjømat, sukkerholdig brus og alkohol, anbefaler vi at du reduserer dette. Ellers har man tidligere lagt stor vekt på proteinfattig kosthold i behandlingen av urinsyregikt, mens vi vet i dag at urinsyresenkende behandling er det absolutt viktigste. Det anbefales likevel å tilstrebe et sunt kosthold med frukt, grønnsaker, magre meieriprodukter, rikelig vann og unngå faste. Alle overvektige med urinsyregikt anbefales vektreduksjon, og fysisk aktivitet er bra!

Den viktigste behandlingen er et medikament som får ned urinsyre-nivået i blodet (vanligvis allopurinol). Du kan med fordel lære deg at urinsyrekonsentrasjonen i blodet (vanlig blodprøve) skal komme ned til et nivå under 360 µmol/liter (huskeregel kan være antall dager i et år eller samme tall som antall grader i en sirkel). Når du starter et urinsyresenkende medikament, vil det være økt forekomst av urinsyregikt-anfall de første månedene. Derfor anbefales å bruke et betennelsesdempende medikament (vanligvis Kolkisin/Colrefuz) i 6 måneder. Man kan se på behandlingen som tre forskjellige deler:

1. Urinsyresenkende behandling (som regel livslang behandling)
2. Anfallsforebyggende behandling (daglig i 6 måneder i perioden hvor urinsyresenkende behandling trappes opp)

• Anfallsbehandling (brukes etter behov under et anfall)
  Obs: Samtidig ingen pause i bruk av Allopurinol

Urinsyresenkende behandling:

• Allopurinol startdosering vanligvis 100 mg x 1
  Trappes opp i samråd med lege/sykepleier til man har lavt nok urinsyrenivå i blodet (mindre enn 360 µmol/liter. Ofte måles urinsyren i blodet en gang per måned, og lege/sykepleier øker doseringen i henhold til urinsyre-nivået.
  Dersom du får utslett, ta kontakt med lege.

Anfallsforebyggende (legen velger rett alternativ for deg):

• Kolkisin/Colrefuz 0,5 mg x 1-2 daglig
• NSAIDS: Naproxen 500 mg x 1-2 eller annet medikament innfor denne gruppen
• Prednisolon 5 mg x 1

Anfallsbehandling(legen velger rett alternativ for deg):

Anfallsbehandling bør startes ved første tegn på nytt anfall for raskest mulig effekt.

• Kolkisin 0,5 mg tabletter: Første dag tas 1 mg (2 tabletter) etterfulgt av 0,5 mg (1 tabl.) en time senere. Påfølgende dager tas 0,5 mg x 2-3 i noen dager inntil anfallet er gått over.

Dersom du får diaré, kontakt lege, dette kan være tegn på at du får for mye kolkisin.

• NSAIDS: Naproxen tabletter 500 mg x 2 i noen dager inntil anfallet er over.
• Prednisolon 30 mg x 1 daglig i 3-5 dager, ofte aktuelt hvis anfall i flere ledd samtidig
• Leddinjeksjoner med kortison dersom Kolkisin/NSAIDs/peroral høydose prednisolon ikke har effekt eller ikke tolereres.

Allopurinol er nødvendig for behandlingen, og for å følge med på om du har fått rett dose, tas blodprøver med nivået av urinsyre hver 4. uke mens behandlingen gradvis trappes opp. Hvis du får utslett bør du avslutte behandlingen og kontakte lege. Blodprøvene som legen tar er hemoglobin, leukocytter (m/ differensialtelling), trombocytter, ALAT, kreatinin, CK (hvis man bruker kolkisin) og s-urinsyre (urat).

Hvis urinsyre i blodet holdes på mindre enn 360 µmol/liter (eller enda lavere avleiringer av krystaller i ledd/sener/bindevev) så kan du regne med at du etter hvert ikke får nye anfall med urinsyregikt!

Ved klinisk ernæringsfysiolog Heidi Henanger og revmatolog Till Uhlig, Diakonhjemmet Sykehus, Oslo (oppdatert 2022)

Målsetting

Alle tiltak ved urinsyregikt har til hensikt å redusere urinsyrenivået i blodet for derved å redusere dannelsen av avleiringer i vevet. Dersom urinsyrekonsentrasjonen i blodet senkes til under 360 µmol/l (300 µmol/l ved synlige krystall-avleiringer under huden), vil dette etter hvert fjerne avleiringene med krystaller og derved forhindre nye anfall med urinsyregikt. Medikamenter er mest effektivt for å redusere urinsyrenivået i blodet og derved forebygge nye anfall. Kostholdsendringer kan imidlertid gi et bidrag til å få ned urinsyrenivået i blodet.

Kost- og livsstilsråd ved urinsyregikt

Urinsyre dannes ved nedbrytning av puriner. En tredjedel av purinene kommer fra det vi spiser og to tredjedeler kommer fra kroppens egne celler. Kroppen har ingen evne til å bryte ned urinsyre, men skiller det hovedsakelig ut via nyrene. Et restriktivt kosthold med lavt inntak av puriner vil likevel ikke gi tilstrekkelig reduksjon av urinsyre i blodet til å forhindre nye anfall. Andre livsstilsfaktorer kan være viktigere å ta tak i for å forhindre fremtidige anfall.

Personer med urinsyregikt har ofte komorbiditeter slik som høyt blodtrykk, nyresvikt og overvekt. Livsstilsfaktorer kan gi økte nivåer av urinsyre og nedsatt evne til utskillelse av urinkrystaller.

Fedme og fasting hemmer urinsyreutskillelsen via ulike mekanismer. Ved overvekt/fedme er det vist at en langsom vektreduksjon kan bidra til å redusere urinsyrenivå i blodet. Raskt vekttap kan utløse urinsyregiktanfall.

Alkohol reduserer urinsyreutskillelsen i nyrene. Øl (også lettøl) inneholder i tillegg puriner og gir således mest urinsyrestigning av alle alkoholdige drikkevarer, og frarådes om en ikke har god kontroll på sykdommen ved bruk av urinsyresenkende behandling.

Vær oppmerksom på kosttilskudd som en kilde til puriner. Unngå ølgjær, algebaserte tilskudd, tilskudd med DNA/RNA, og lignende

Nyere kostholdsanbefalinger ved urinsyregikt fokuserer i mindre grad på lister med nei-mat og i større grad på en sunn og variert kost.

Kosthold og livsstilsanbefalinger

Et sunt og variert kosthold er viktig ved urinsyregikt. Dette bidrar til å holde kroppen frisk og gjør det lettere å kontrollere vekten.

1. Hold en sunn vekt. Unngå vektoppgang hvis du har normal vekt og tilstreb en forsiktig vektnedgang ved overvekt.
2. Unngå eller begrens inntak av alkohol. Alkohol øker produksjonen av urinsyre og reduserer samtidig utskillelse av urinsyre. Dette gjelder spesielt øl og sprit. Alkoholinntaket bør begrenses, og for noen er det nødvendig å kutte helt ut en periode dersom det er hyppige anfall. Drikk alltid mye vann sammen med alkohol.
3. Drikk rikelig, helst vann. Rikelig væskeinntak vil hjelpe nyrene å skille ut urinsyren. Unngå energiholdig drikke (brus, juice og melk) som tørstedrikk.
4. Vær bevisst på porsjonsstørrelse. En stor porsjon mat med lavt purininnhold kan medføre et høyere inntak av purin enn en liten porsjon mat med høyt purininnhold.
5. Begrens mengde kjøtt, fjærkre og fisk til måltidene. Unngå spesielt purinrike matvarer som makrell, ansjos, sild og innmat fra dyr og fisk. Magre meieriprodukter kan være en god proteinkilde for de som har anlegg for urinsyregikt.
6. Reduser fett i kosten. Spis mindre mettet fett. Velg magre meieriprodukter.
7. Spis grove kornprodukter, grønnsaker og frukt. Prøv å innta minst tre porsjoner grønnsaker og to porsjoner frukt per dag.
8. Reduser sukkerinntaket generelt. Unngå spesielt fruktose, agavesirup e.l som søtningsmiddel.
9. Regelmessig fysisk aktivitet. Velg gjerne aktiviteter som gåturer, sykling og svømming.

Kostholds- og livsstilsendringer kan være utfordrende. En klinisk ernæringsfysiolog kan kartlegge nåværende ernæringsstatus samt kosthold og gi individuelle råd.

Oppfølging

De fleste som har urinsyregikt kan følges av fastlege. Ved sykdom som er vanskelig å behandle eller ved hyppige anfall blir man gjerne henvist til revmatolog for vurdering.