Måleusikkerhet

Tabell over måleusikkerhet for de ulike analysene ved Ahus (Nordbyhagen og Kongsvinger): Kan fås ved henvendelse til laboratoriet.

Alle analyser har en større eller mindre grad av måleusikkerhet. Denne analytiske variasjonen eller måleusikkerheten er avhengig av målemetode, variasjon i reagenser og kalibratorer, og også av variasjon mellom ulike instrumenter og operatører. Måleusikkerheten som angis i tabellen omfatter all denne usikkerheten.

Analyseresultatet til en pasient vil med 95 % sikkerhet ligge i intervallet målt resultat ± 2 x måleusikkerhet.

Biologisk variasjon (innen person) (CVw)

For å vurdere om analyseresultater tatt på forskjellige tidspunkt kan skyldes endret helsetilstand hos pasienten, må man i tillegg til måleusikkerheten ha kjennskap til den biologiske variasjonen hos den enkelte person. For de fleste analytter er denne biologiske variasjonen kjent. Kildene til biologisk variasjon oppgitt i tabellen er hentet fra EFLM Biological Variation eller Westgard Desirable Variation.

I tillegg vil preanalytiske faktorer virke inn på prøveresultatene. Eksempler på preanalytiske faktorer er matinntak, kroppsaktivitet, kroppsstilling under prøvetaking, tidspunkt på døgnet prøven tas, prøvetakingsteknikk, prøvemateriale og prøveoppbevaring.

Totalvariasjon (CVt)

Totalvariasjonen omfatter summen av alle variasjoner (analytisk, biologisk variasjon innen person og bruksstandards/kalibrators variasjon), beregnet som roten av kvadratsummen av dem:

CVt (%) = (CVa² + CVw² + CVcal²)^1/2.

CVcal er usikkerheten i bruksstandard/kalibrator for hvert enkelt instrument, og oppgis av leverandør. I de tilfeller hvor verdier for CVcal (som f.eks. hentes fra et kalibratorsertifikat) oppgis for flere ulike konsentrasjonsnivåer brukes den CVcal-verdien som best overenssemmer med nivået for den interne kvalitetskontrollen.

Er prøvesvaret signifikant forskjellig fra forrige undersøkelse?

Forskjellen mellom to prøvesvar må være minst 2,8 x CVt for å med 95 % sikkerhet si at forskjellen ikke bare skyldes tilfeldig variasjon (analytisk og biologisk). Dersom man vil være 90 % sikker, må forskjellen mellom prøvesvarene være minst 2,3 x CVt.

I tillegg er det viktig å ta hensyn til preanalytiske faktorer.

For generell informasjon om tolking og vurdering av prøvesvar vises til kapitlet Tolking av prøvesvar.