Når mistenke noe uvanlig?

Sist oppdatert: 08.12.2023
Utgiver: Helsedirektoratet
Versjon: 1.1
Kopier lenke til dette emnet
Foreslå endringer/gi kommentarer

Generelt 

Tidlig erkjennelse av et uventet eller unormalt utbrudd av infeksjonssykdom krever gode overvåkingssystemer for infeksjonssykdommer og stor grad av klinisk oppmerksomhet og rådføring med erfaren mikrobiolog og infeksjonslege.

Bakgrunn 

Generelt bør man tenke på «det uvanlige» når man står ovenfor følgende situasjoner: [1D]

- Uvanlig sykdomsforløp ​

- Uvanlig resistensmønster

- Uvanlig tidspunkt/årstid

- Uvanlige kliniske tegn

- Uvanlig pasientkategori (f.eks. dyresykdom hos pasient uten dyrekontakt)

- Uvanlig agens (uvanlig i Norge)

- Uvanlig aldersgruppe

- Uvanlig sykdomsprogresjon.

 

 

Alle bekreftede tilfeller av kopper, pest, miltbrann, snive og viral hemoragisk feber i Norge skal utredes og prioriteres inntil en naturlig smitteårsak kan påvises. Ved potensielt alvorlige laboratorieuhell skal Folkehelseinstituttet kontaktes for rådgivning.

 

Det finnes mer enn 180 potensielle bioterror-agens1. Bare de mest sentrale av disse omtales i det følgende. For utfyllende informasjon; se Håndbok i NBC (CBRNE)-medisin, Del IV – B2 ,Nasjonal plan for alvorlige smittsomme sykdommer, smittevernhåndboken3, smittevernloven og MSIS-forskriften.

 

Oversikt – sentrale biologiske agens (neste side, ikke uttømmende liste)

Referanser 

1. Bossi P, Garin D, Guihot A, Gay F, Crance JM, Debord T, Autran B and Bricaire F. Bioterrorism: management of major biological agents. Cellular and molecular life sciences : CMLS. 2006;63:2196-212.
2. Opdahl, H et al. Håndbok i NBC (CBRNE)-medisin.  [Cited 15.10.15]: Helsebiblioteket; 2012.
3. Folkehelseinstituttet. Smittevernveilederen.  [Cited 15.10.15]. 2015.