Biokjemiske analyser som begynner på ...
A
B
C
D
E
F
G
H
I
J
K
L
M
N
O
P
Q
R
S
T
U
V
W
X
Y
Z
Æ
Ø
Å
1
2
5

Analyser

DHEA-S, P

Dette emnet er hentet fra Medisinsk biokjemi (Nasjonal)
  Sendeprøve: Hormonlaboratoriet, Aker sykehus OUS
28.11.2023Versjon 1.1

Bakgrunn 

Dehydroepiandrosteronsulfat (DHEA-S) er kvantitativt sett det dominerende androgen i binyrebarken. DHEA-S er en metabolitt av dehydroepiandrosteron og har selv ingen eller meget lav androgen effekt.

Indikasjoner 

Viriliserende tilstander hos kvinner, infertilitet og amenoré for å identifisere utgangspunktet for androgenene. Utredning av høyt androgennivå ved patologiske tilstander i binyrebarken. Binyrebaksvikt.

Prøvetakingsrutiner 

Pasientforberedelse
Ingen.

 

Prøvetaking
Serum. Serumrør uten gel eller Serumrør med gel

Veiledende referanseområder 

 

 

Kommentarer
Metodeavhengige verdier. Konferer utførende laboratoriums referanseområder. Nyfødte har høye verdier da det dannes store mengder DHEA-S under fosterstadiet. Konsentrasjonen synker raskt etter fødselen. For aldersinndelte intervaller, se: Tabell referansegrenser DHEAS.docx

Tolkning 

Høye verdier forekommer ved viriliserende tilstander som skyldes økt androgenproduksjon i binyrebarken, for eksempel medfødt binyrebarkhyperplasi. Meget høye verdier taler for hormonproduserende binyrebarksvulst. Moderat forhøyede verdier kan sees ved polycystisk ovarialsyndrom, men er ikke diagnostiske for tilstanden.

 

Lave verdier i forhold til alderen sees ved forsinket pubertet og ved primær binyrebarkinsuffisiens.

Analytisk og biologisk variasjon 

Analytisk variasjon: 9,3 % ved 5,8 µmol/L
Intraindividuell biologisk variasjon: 4,2 %
Totalvariasjon (analytisk og biologisk): 10,2 %

 

Tallene er variasjonskoeffisienter og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.