Valg av analysemetode og klinisk vektlegging av svar baseres på foreliggende klinisk informasjon og eventuelle tidligere prøvesvar. Analyser kan bli lagt til eller trukket fra ut fra angitt informasjon på rekvisisjonen.

Angi derfor alltid følgende for å sikre korrekt prøvebehandling og utsvaring:

• Adekvate kliniske opplysninger, inkludert sykdomslengde og eventuell behandling
• Hvilket prøvemateriale
• Korrekt angitt pasientidentifikasjon

Ved usikkerhet rundt valg av prøvemateriale og korrekt transport av prøve anbefaler vi å kontakte aktuelle laboratorium.

Bruk originalskjema ved forsendelse til Avdeling for medisinsk mikrobiologi, se Rekvisisjon, nedlasting

Vi anbefaler elektronisk rekvirering ved de laboratorier som har dette tilbudet.

Rekvisisjonene til pasientundersøkelser/e-rekvirerte prøver sikrer tilstrekkelige opplysninger, herunder:

1. Entydig identifikasjon av pasienten; navn, kjønn, fødselsnummer, adresse (inkl. fylke)
2. Identifikasjon av rekvirenten; HPR-nr. og navn på lege, post/avdeling/legekontor/institusjon (adresse og telefonnummer)
3. Opplysninger som identifiserer betaler
4. Prøvemateriale og lokalisasjon
5. Prøvetakingsmetode
6. Antimikrobiell behandling
7. Undersøkelser som er rekvirert
8. Relevante kliniske opplysninger, inkludert 1. sykdomsdag.
9. Dato og klokkeslett for prøvetaking

Benytt korrekt transportmedium for å sikre overlevelse av det man ønsker å påvise.

For mer info, se Prøvetaking/prøvemateriale og Prøvetakingsutstyr - oversikt

Mikrobiologiske avdelinger utfører ikke prøvetaking. Korrekt prøvetaking er viktig, og aktuelle mikrobiologiske avdeling kan kontaktes for råd og veiledning.

Prøvematerialet blir vurdert ved mikrobiolgisk avdeling. Dersom det ikke er representativt kan dette innvirke på hvilke analyser som blir utført.

Ved prøvetaking som omfatter hud eller slimhinner, vil normalflora (bakterier og sopp) i større eller mindre grad komplisere tolkningen av prøvefunnene. Laboratoriet vil i disse tilfellene lete spesifikt etter mikroorganismer som er sykdomsfremkallende. Hos immunsupprimerte pasienter kan tolkningen av mikrobiologiske funn være spesielt krevende. Det er viktig at prøver blir tatt på en slik måte at kontaminering med normalflora minimaliseres.

En prøves holdbarhet før analyse er avhengig av prøvemateriale, transportmedium, temperatur, type analyse og analysemetode. De fleste prøver til mikrobiologiske analyser oppbevares i kjøleskap etter prøvetakning. Unntak er blodkulturflasker og spinalvæsker til bakteriologisk undersøkelse, samt andre prøver med mistanke om infeksjon med meningokokker og gonokokker. Disse skal oppbevares i romtemperatur.

Ved mikrobiologiske avdelinger vil prøvene oppbevares under forhold som sikrer stabilitet i prøvens egenskaper slik at man etter svarrapportering kan gjenta analysen eller utføre tilleggsanalyser.

Se Forsendelse av prøver

• Helsedirektoratet: Nasjonal faglig retningslinje for bruk av antibiotika i sykehus, Mikrobiologisk diagnostikk