Biokjemiske analyser som begynner på ...
A
B
C
D
E
F
G
H
I
J
K
L
M
N
O
P
Q
R
S
T
U
V
W
X
Y
Z
Æ
Ø
Å

Protein/kreatinin-ratio, U

Sist oppdatert: 14.02.2022
Utgiver: Akershus universitetssykehus
Versjon: 1.0
Kopier lenke til dette emnet
Foreslå endringer/gi kommentarer

Bakgrunn 

Vedvarende proteinuri er et tegn på nyresykdom, og måling av døgnutskillelse av protein er viktig både i diagnostikk og oppfølging av pasienter med nyresykdom. Måling av forholdet (ratio) mellom totalprotein og kreatinin i tilfeldig latt urin (spoturin), fortrinnsvis morgenurin, for estimering av døgnutskillelse av protein i urin, har i stor grad erstattet døgnurininnsamling. Protein/kreatinin-ratio (mg protein/mmol kreatinin) benyttes framfor albumin/kreatinin-ratio ved manifest proteinuri, i praksis ved positiv test for protein på urinstiks. Ved manifest proteinuri utskilles det andre proteiner i tillegg til albumin, men albumin utgjør som regel > 60 %. Ved lavgradig albuminuri, dvs. albuminutskillelse som er lavere enn det urinstiks kan detektere, benyttes albumin/kreatinin-ratio i urin i stedet for protein/kreatinin-ratio.

Indikasjoner 

Oppfølging av nyresykdom.

Prøvetakingsrutiner 

Pasientforberedelse

Ingen.

 

Prøvetaking

Tilfeldig latt urin (spoturin), fortrinnsvis morgenurin, 5 mL. Oppbevares kaldt. Holdbar 7 dager i kjøleskap. Prøven oppbevares på laboratoriet i 4 dager på Nordbyhagen og 7 dager på Kongsvinger.

Veiledende referanseområder 

Aldersgruppe mg/mmol Ref.
< 2 år: < 50 1, 2
2–17 år: < 25 1, 2
≥ 18 år: < 30 3

 

Definisjon av proteinuri: > 30 mg/mmol (3).

Tolkning 

Variasjonen i ratio er viktigere enn den absolutte mengden protein. Ved gjentatte målinger vil en kunne oppdage forandringer i graden av proteinuri som kan ha klinisk betydning. Ved å multiplisere protein/kreatinin-ratio med 10, får man et grovt estimat av døgnutskillelsen av protein (gjennomsnittlig kreatininutskillelse er ca. 10 mmol/døgn).

 

Forhøyede verdier

  • Prerenal proteinuri: Hjertesvikt, nyrevenetrombose/-kompresjon, myelomatose, feber, ortostatisk proteinuri.
  • Renal proteinuri: Glomerulonefritt, preeklampsi, bindevevssykdommer, amyloidose, myelomnyre, kronisk pyelonefritt, tungmetallforgiftninger, div. medfødte stoffskifte­sykdommer, cystenyre.
  • Postrenal proteinuri: Urinveisinfeksjoner.

 

Feilkilder

Gjeldende referanseintervaller tar ikke høyde for ulikhet i kreatininutskillelse mellom ulike grupper (alder, kjønn, etnisitet). Hvis f.eks. kreatininutskillelsen er markert forhøyet pga. stor muskelmasse, vil man underestimere proteinutskillelsen. Situasjonen vil være omvendt ved lav kreatinin pga. lite muskelmasse.

Analytisk og biologisk variasjon 

Referanser 

  1. Hogg RJ et al. Evaluation and Management of Proteinuria and Nephrotic Syndrome in Children: Recommendations From a Pediatric Nephrology Panel Established at the National Kidney Foundation Conference on Proteinuria, Albuminuria, Risk, Assessment, Detection, and Elimination (PARADE). Pediatrics 2000;105:1242–9.
  2. Brackmann D. Proteinuri hos barn 2009 [Internett]. Norsk barnelegeforening; november 2009 [sitert 13.06.2016]. Tilgjengelig fra: http://legeforeningen.no/Fagmed/Norsk-barnelegeforening/Veiledere/generell-veileder-i-pediatri/kap-10-nyre-urinveier-kjonnsorganer/102-proteinuri-hos-barn-2009/.
  3. Hartmann A et al. Protein-kreatinin-ratio – en enkel metode for vurdering av proteinuri i klinisk praksis. Tidskr Nor Legeforen 2002;122:2180–3.