Indikasjon
S-Jern alene gir svært begrenset informasjon, og bør derfor alltid måles sammen med S-TIBC (transferrin).
Sammen med S-TIBC ved diagnostikk av hemokromatose. Utredning av økt ferritin. Akutt jernintoksikasjon.
Kombinasjonen jern/TIBC kan også benyttes til påvisning av jernmangel - her bør imidlertid måling av S-ferritin benyttes i stedet.
Unngå å foreta utredning av jernstatus under akutte sykdomstilstander!
Referanseområde
0-3 mnd: 13-42 µmol/L
3-12 mnd: 4-34 µmol/L
1-3 år: 5-29 µmol/L
4 - < 18 år: 3-23 µmol/L
≥ 18 år: 9 – 34 µmol/L
Resultat og tolkning
Bør alltid vurderes sammen med S-TIBC (transferrin).
Høye verdier med 100 % transferrinmetning ses ved jernforgiftninger.
Høye verdier med høy transferrinmetning ses ved parenteral og peroral jerntilførsel, gjentatte blodtransfusjoner, hemolytisk anemi, akutt hepatitt, levercirrhose, akutte leukemier, sideroblastanemi.
Lave verdier sammen med høy TIBC (lav transferrinmetning) ses ved jernmangel.
Lave verdier sammen med lav TIBC ses ved inflammatoriske prosesser, etter operasjoner, ved malignitet og ved andre akutte og kroniske aktive prosesser.
Analytisk/biologisk variasjon
Bakgrunn
Jern transporteres i plasma bundet til transportproteinet transferrin. Normalt er bare ca. 1/3 av transferrinets transportkapasitet utnyttet. Ved jernmangel synker serumjernet, mens transferrinkonsentrasjonen øker, noe som gir en lav metningsgrad. Økt serumjern og økt transferrinmetning ses ved hemokromatose.
Jernnivået i plasma viser en betydelig døgnvariasjon. Både jern og transferrin faller raskt ved aktive prosesser.