Hyper- og hypotensjonsbehandling

Generelt

Velg antihypertensivum ut fra indikasjon og ev. øvrige sykdommer. Gi ev. kortvirkende β-blokker profylaktisk ved laryngoskopi av pas. med iskemisk hjertesykdom eller karmalformasjoner. Kontinuerlig infusjon kan være indisert ved vedvarende hypertoni på tross av adekvat anestesidybde og analgesi.

Medikamenter

Esmolol

Selektiv β₁-antagonist med rask effekt og kort virketid. Indikasjon: Titrert, kortvarig β-blokade ifm. peroperativt stress. Obs. ved obstruktiv lungesykdom. Dose: 0,5 mg/kg iv. som bolus eller 50 – 300 µg/kg/min som kontinuerlig infusjon.

Labetalol

Kombinert α₁- og non-selektiv β-antagonist. Indikasjon: BT-reduksjon ifm. nevrokirurgi (øker ikke ICP), preeklampsi og etter karkirurgi. Dose: Bolus 5 – 10 mg iv. (maks. 300 mg), alternativt 20 – 160 mg/time som infusjon.

Metoprolol

Selektiv β₁-antagonist. Indikasjon: Kardioprotektiv takykardi-profylakse ved iskemisk hjertesykdom, takykardi ved perioperativ myokardiskemi/-infarkt. Obs. ved obstruktiv lungesykdom. Dose: Bolus 5 mg iv. Kan gjentas etter noen minutter (inntil x 2 = maks. 15 mg) til ønsket hemodynamisk respons.

Nitroglycerin

Virker via NO med dilatasjon av venøse kapasitanskar og epi-kardielle koronarkar, svakere arteriedilatasjon. Resultat: Redusert pre- og after-load, lavere endediastolisk og -systolisk trykk, redusert O₂-behov i myokard og bedret koronar gjennomblødning. Obs: Kan indusere cerebral vasodilatasjon, bør unngås ved marginale intrakranielle plassforhold. Indikasjon: Iskemisk hjertesykdom og lungestuvning/-ødem.

Dose: Bolus 50 – 100 µg iv., infusjon 0,5 – 10 µg/kg/min.

Nitroprussid

Potent arteriole- og venedilatator via NO. Senker PVR, CO er uendret eller økt, reflekstakykardi kan forekomme. Lungeshunting er beskrevet. Indikasjon: Vanskelig traktabel hypertensjon (tang over a. renalis, pheocromo-cytoma). Dose: Bolus 1 – 2 µg/kg, infusjon 0,5 – 10 µg/kg/min. Spes. problemer: Fotodegradering og cyanidintoksikasjon.

Generelt

Anestesimidler gir varierende grad av hypotensjon via kardiodepresjon og/eller vene-/arteriedilatasjon. Lavt blodtrykk er ikke synonymt med lav flow til ende-organer, og bør relateres til kliniske tegn på hypoperfusjon (oliguri, laktacidose, fallende ETCO₂). Vedvarende BT_mean < 55 mmHg bør behandles.

Vasopressor/sympatomimetika kan føre til uønsket takykardi og redusert CO ved relativ hypovolemi. Pas. bør være normovolemisk før slik behandling. Vær oppmerksom ved sepsis og ileus, som har potensial for store væskeskift. Ta hensyn til etiologi ved valg av medikament (pumpesvikt og/eller vasodilatasjon).

Pumpesvikt ifm. akutt myokardinfarkt peroperativt bør behandles med β-stimulator og reduksjon i afterload. Adrenalin i lav dose kan være bedre enn dopamin, fordi det har mindre takykarditendens.

Vasodilatasjon ved sepsis er kjennetegnet av lave fylningstrykk, lav SVR og høy CO. Adekvat volumterapi er viktig. Noradrenalin.

Nøyaktig hemodynamisk kartlegging (CO, SVR, PVR, PCWP, ITBVI/EVLWI/ SVV) og styring av behandling med vasoaktive medikamenter krever PiCCO-/ PA-kateter.

Medikamenter

Adrenalin

Doseavhengig aktivering av α₁-, α₂-, β₁- og β₂-reseptorer.

Dose: 0,01 – 0,05 µg/kg/min virker positivt inotropt, øker CO og gir vasodilatasjon i perifer vaskulatur med tilnærmet uendret BT. I området 0,05 - 0,15 µg/kg/min øker hjertefrekvens, CO, SVR og BT. Doser > 0,15 µg/kg/min gir økende perifer vasokonstriksjon.

Dobutamin

β₁- og β₂-stimulator med positiv inotrop effekt, noe kardilatasjon og reduksjon i PVR. Det gir økt CO med ev. lett fall i BT.

Indikasjon

Myo-kardsvikt hos normo-/hypervolemisk pasient.

Dose: 2 – 20 µg/kg/min.

Dopamin

Midlet blir nå mindre brukt.

Doseavhengig aktivering av α-, β- og dopaminreseptorer.

Indikasjon

Anestesiindusert hypotensjon.

Dose: < 5 µg/kg/min gir dilatasjon av nyre- og splanchnicuskar (nyreproteksjon er ikke dokumentert), 5 – 10 µg/kg/min virker positivt inotropt, > 10 µg/kg/min gir økt perifer vasokonstriksjon.

Efedrin

Virkningsprofil som adrenalin, men mindre potent.

Indikasjon

Re-etablering av inotropi og kartonus etter innledning av GA, behandling av vaso-dilatasjon ved RA.

Dose: 5 – 15 mg iv. eller 15 – 30 mg im.

Fenylefrin

Selektiv α₁-stimulator.

Indikasjon

Som for efedrin, men spesielt egnet når takykardi er uønsket (iskemisk hjertesykdom, aortastenose). Dose: 0,05 – 0,1 mg iv. som bolus, 0,25 – 1 µg/kg/min som infusjon.

Noradrenalin

Potent α- og β₁-stimulator uten vasodilaterende effekt via β₂-reseptoren. Det gir økt SVR og blodtrykk og uendret eller fallende CO med økende afterload.

Indikasjon

Anestesiindusert vedvarende hypotensjon. Særlig tilstander med patologisk lav SVR (septisk sjokk). Dose: 0,05 – 1 µg/kg/min.