• Skade på flexorsene for tommel S 66.0
• Skade på flexorsene for finger II-V S 66.1
• Skade på strekkesene for tommel S 66.2
• Skade på strekkesene for finger II-V S 66.3

• Kan skyldes kutt, knusning eller avrivning. Det forekommer også spontane rupturer av sener etter bruddskader.
• Anatomien på både strekke- og bøysesiden er komplisert.

Skadde strukturer diagnostiseres ved å undersøke distalt for skaden og ikke i selve såret.

• Sårskaden gir oftest god pekepinn på hvilke strukturer som kan vær skadet
• Nedsatt bevegelighet distalt for skaden i aktuelle ledd. Be pasienten bøye og teste for å skille mellom superficialis- og profundusseneskade (men: opptil 80% av senen kan være overskåret uten at man ved klinisk undersøkelse finner svekket kraft).
• Kapillær fylning og normal sensibilitet på begge sider av fingerpulpa må sjekkes før lokalanestesi settes. Ved skade på bøyesener er det også stor sannsynlighet for skade på arterier og fingernerver.

Bøyeseneskader

• Ved bøyeseneskade inntar den skadde fingeren en ekstendert hvilestilling i PIP- og DIP-leddene (normalt vil man ved ”slappe fingre” ha lett fleksjon i alle fingerleddene)
• Normalt vil fingrene flekteres når håndleddet ekstenderes. Dersom bøyesenene er oveskåret forblir derimot den skadde fingeren ekstendert.

Flexor digitorum superficialis (FDS)

Flexor digitorum superficialis testes ved å holde alle de andre fingrene ekstendert i MCP-, PIP- og DIP-leddene. Ved intakt sene skal pasienten kunne flektere PIP-leddet i den aktuelle fingeren.

Flexor digitorum profundus (FDP)

Flexor digitorum profundus er intakt dersom pasienten kan flektere i DIP-leddet.

Strekkeseneskader

• Svekkket kraft ved testing av aktiv bevegelighet kan indikere partiell seneskade.
• Over PIP-leddet kan svekket ekstensjon bety at sentralslippen er røket mens sidebåndene er intakte (se boutonniere-skade). Dersom sentralslippen er røket vil man ha en aktiv ekstensjonsdeficit, men fingeren kan passivt ekstenderes fullt.
• Normalt vil fingrene ekstenderes når håndleddet flekteres. Dersom en strekkesene har røket vil den aktuelle fingeren forbli flektert når håndleddet beveges fra ekstendert til flektert stilling.

Extensor digitorum løper til 2.-5. finger og vil strekke disse samtidig.

Ekstensjon av pekefinger og lillefinger, uavhengig av de andre fingrene, forutsetter henholdsvis intakt extensor indicis proprius og extstensor digiti minimi.

Elsons test for boutonniere-skade

• Pasienten flekterer PIP-leddet 90° over en bordkant. Undersøker plasserer så en finger på midtfalangen og pasienten bes ekstendere fingeren. Om sentralslippen er intakt vil undersøker kjenne at strekkesenen over midtfalangen strammes. DIP-leddet er slakt siden alle kreftene brukes på å ekstendere PIP, og sidebåndene ikke aktiveres.
• Er sentralslippen røket vil undersøker ikke kjenne noen stramming av strekkesenen siden pasienten vil ikke klare å ekstendere PIP-leddet, mens DIP-leddet strammes.

Rtg finger (angi nummer) H/V

Rtg. aktuelle finger kun ved traumer som tilsier mulig skjelettskade.

Bøyeseneskader

Operasjonsdikasjon

• Alle rupturer av de lange bøyesenene skal opereres.
• Sår > 2 cm kan inspiseres stumpt for å kartlegge skaden, men husk at ”uerfarne” leger kan risikere å rive over delvis skadde nerver, sener eller kar. Man skal ikke oppsøke strukturene. Såret vaskes og lukkes med avbrutte suturer.

Det gis tetanusprofylakse og antibiotika Diclocil 500mg x 3 startes.

Bøyeseneskader og nerveskader meldes opp til inngrep på dagkirurgen førstkommende onsdag hvor de blir operert av en av Ahus' håndkirurger.

Strekkeseneskader

Dropfinger

Ruptur av strekkesenen ved innfestingen på distale phalanx, med eller uten benet dorsalt fragment. Ofte lukket skade som følge av nokså banal stukning som tvinger fingeren i fleksjon.

Konservativ behandling 2.-5. finger, etter anleggelse av dropfingerskinne

• < 1/4 av leddflaten affisert ved benet lesjon
• Dislokasjon av strekke- eller bøyesenefestet < 2mm
• Inkongruens i leddflaten < 1mm

Stillingen kontrolleres etter at dropfingerskinne er anlagt, for da å vurdere operasjonsindikasjon.

Kun seneskade: 10 uker dropfingerskinne natt og dag, deretter 6 uker nattskinne

Benet lesjon: 6 uker dropfingerskinne natt og dag, deretter 6 uker nattskinne

Tommel

• Skinne, eks. Oval-8, med hyperekstendert IP-ledd.
• 8 uker dropfingerskinne natt og dag, deretter 6 uker nattskinne, uavhengig om det er benet lesjon eller ikke.

Operasjonsindikasjon 2.5 finger, etter anleggelse av dropfingerskinne

• > 1/4 av leddflaten affisert
• Dislokasjon av strekke- eller bøyesenefestet > 2mm
• Inkongruens i leddflaten > 1mm

Boutonniereskade/knappehullsdeformitet

• Ekstensorsenene har tre slipper. Én sentral slipp (analog til FDS) og to sideslipper (svarende til FDP).
• Ruptur av strekkesenens sentral slipp ved innfestingen på basis av midtre phalanx mens ekstensorsenenes sideslipper på hver side er intakte. Disse forskyves gradvis volart og gir da bøy istedenfor strekk i midtleddet. I ytterleddet strekker sideslippene.

Selv om fingeren initialt kan holdes i ekstensjon vil det etterhvert som sideslippene forskyves i volar retning utvikle seg en fleksjon i PIP-leddet og samtidig hyperekstensjon i DIP-leddet.

Konservativ behandling

• Lukket skade kan behandles med skinne i 6 uker etterfulgt av 4 uker med nattskinne. Skinnen skal holde PIP-leddet i full ekstensjon mens MCP og DIP kan beveges fritt.
• Tilstanden er vanskelig å behandle etter lang tid og bør da tilses av en håndkirurg.

Operasjonsindikasjon

• Åpen skade
• Ekstensjonsdeficit > 30°
• Dislokert, dorsalt benfragment på midtphalangen

Pas. får en skinne med ekstensjon i PIP-leddet i påvente av kirurgi

Strekkeseneskade over grunnphalangen

Konservativ behandling

• Dersom < 50% av senen har røket kan man skinnebehandle.
• Seks uker med full strekk i DIP- og PIP-leddene, fri bevegelighet i MCP-leddet.

Operasjonsindikasjon

Dersom > 50% av senen har røket bør senen sutureres.

Strekkeseneskade over MCP-leddet

Konservativ behandling

• Ruptur < 50 % av senen kan gipsbehandles.
• Gipses i 5 uker. Lett ekstensjon i håndleddet, lett fleksjon i MCP-leddet. PIP og DIP-leddene i nøytral stilling.

Operasjonsindikasjon

• Ruptur > 50 % av senen skal sutureres

Strekkeseneskade over håndryggen

Konservativ behandling

• Ruptur < 50 % av senen kan gipsbehandles.
• Gipses i 5 uker. Volar gips med lett ekstensjon i håndleddet, lett fleksjon i MCP-leddet. PIP- og DIP-leddene i ekstensjon. Gipsen bør inkludere begge nabofingrene.

Operasjonsindikasjon

• Ruptur > 50 % av senen skal sutureres

Strekkeseneskade i tommelen

Konservativ behandling

• Ruptur < 50% av senen kan gipsbehandles.
• Skinnebehandling i 5 uker. Skinnen skal gå over håndleddet med MCP-leddet i ekstensjon. Dersom extensor pollicis longus har røket må skinnen inkludere IP-leddet.

Operasjonsindikasjon

• Ruptur > 50 % av senen skal sutureres.
• Vær oppmerksom ved lukket skade av EPL. Disse er oftest av kronisk karakter og lar seg ikke suturere direkte. Det samme gjelder for skarpe EPL skade som er over 1 uke gamle. Må settes opp til håndkirurg for sannsynlig senetransposisjon.

• Gipslaske NDX 32
• Sutur av ekstensorsene NDL 41
• Gipslaske NDX 32

• Flatt bord
• Blodtomhet
• Rtg C-bue
• A.b. profylakse

• Fleksorsener skal sutureres av håndkirurg.
• Ekstensorsener sutureres med en ikke-resorberbar monofilamenttråd, 3-0 (voksne) eller 4-0 (små barn) med C13 nål, f.eks. Dermalon™ (nylon) eller Prolene™ (polypropylen). I tillegg kan senen forsterkes med rundsutur Dermalon 5-0 C-1 nål.
• Ulempen med monofilamenttråd at den kan ryke om den blir manipulert mye med nåleholder.
• Alternativet er Ethibond™. Dette er en flettet ikke-resorberbar polyfilamenttråd, som er "ruere" og bedre tåler manipulasjon.

Dropfinger

• Ved kun overskjering av senen sutureres denne direkte (oftest ved skarpe skader på skaftet av midtphalangen). Deretter ekstensjonskinne.
• Leddet bør pinnes i hyperekstensjon. Dorsal blokkerende pinne Pinner fjernes etter 4 uker.
• Transfikasjons pinning i 6 uker (Ishiguro teknikk).

Boutonniereskade

Senen sutureres og sentraslippen repareres. Ekstensjonsskinne postoperativt.

Strekkeseneskade over grunnphalangen

• Senen sutureres.
• Gipses postop. seks uker med full strekk i DIP- og PIP-leddene, fleksjon i MCP-leddet.

Strekkeseneskade over MCP-leddet

• Extensor digitorum communis kan ekstendere i MCP-leddet ved at sagittal-båndene løper som en lasso ned mot den volare platen. Selve senen fester ikke på dorsale/proximale phalang.
• Senen sutureres (inkl større skader på sagittalbånd)
• Postop. Gipsbehandling i fem uker. Lett ekstensjon i håndleddet, lett fleksjon i MCP-leddet. PIP- og DIP-leddene i nøytral stilling

Strekkeseneskade over håndryggen

• Senen sutureres .
• Gipsbehandling i fem uker. Volar gips med lett ekstensjon i håndleddet, lett fleksjon i MCP-leddet. PIP- og DIP-leddene i ekstensjon. Gipsen bør inkludere begge nabofingrene.

Strekkeseneskade i tommelen

• Senen sutureres.
• Skinnebehandling i fem uker. Skinnen skal gå over håndleddet med MCP-leddet i ekstensjon. Dersom extensor pollicis longus har røket må skinnen inkludere IP-leddet.

Dropfinger

• Kun seneskade: 10 uker dropfingerskinne natt og dag, deretter 6 uker nattskinne
• Benet lesjon: 6 uker dropfingerskinne natt og dag, deretter 6 uker nattskinne
• Tommel:
• 8 uker dropfingerskinne natt og dag, deretter 6 uker nattskinne, uavhengig om det er benet lesjon eller ikke.
• Det avtales ingen avsluttende kontroll, rekontakt ved plager. Dersom pasienten plages av vedvarende dropfinger er det mest aktuelt å stive av ytterleddet i en fornuftig stilling.

Boutonniereskade/knappehullsdeformitet

• Kontroll etter 6 uker etterfulgt av 4 uker med nattskinne.
• Dersom man på kontrollen oppdager en boutonniereskade er en kombinasjon av tøyinger, skinnebehandling og kirurgi. Tilstanden er vanskelig å behandle etter lang tid og pasienten må da tilses av en håndklrurg.

Strekkeseneskade over grunnphalangen

Kontroll etter 5 uker. Man kan da starte aktiv bevegelse og gradvis tøying av leddene.

Strekkeseneskade over MCP-leddet

• Kontroll etter 5 uker.
• Ved komplekse sårskader kan man få større skader på sagittalbåndene som forbinder strekkesenen med den volare platen i MCP-leddet. Dette kan gi subluksasjon av strekkesenen til én av sidene og kan sees som en ”skjev” finger ved ekstensjon. Pasienten må da henvises til en håndkirurgisk avdeling for evt. korrigerende senekirurgi.

Strekkeseneskade over håndryggen

Kontroll etter 5 uker. Man kan da starte aktiv bevegelse og gradvis tøying av leddene.

Strekkeseneskade i tommelen

Kontroll etter 5 uker. Man kan da starte aktiv bevegelse og gradvis tøying av leddene.

De fleste oppnår normal bevegelighet og styrke etter isolerte skader.