Prolaktin (PRL) produseres i hypofyseforlappen. Hormonet stimulerer brystutvikling og laktasjon hos kvinner. Utskillelsen styres av hypothalamus via dopamin som hemmer sekresjonen.
Begge kjønn
Fertilitetsutredning, gonadeinsuffisiens, spesielt ved samtidig galaktorré. Mistanke om patologisk prosess eller funksjonsforstyrrelse i hypothalamus-hypofyseområdet. Kontroll etter behandling for svulster i dette området.
Kvinner
Galaktorré, oligomenorré, amenorré, infertilitet.
Menn
Galaktorré, infertilitet, impotens, redusert libido.
Pasientforberedelse
Pasienten bør være fastende, ha vært våken i minst to timer og uten fysisk og psykisk stress før og under prøvetakingen. Dette på grunn av at prolaktinutskillelsen øker om natten (opptil dobling), ved inntak av proteinrik mat og ved stress. På grunn av spontane døgnvariasjoner kan flere prøver være nødvendige.
Prøvetaking
Serum. Vakuumrør uten tilsetning eller vakuumrør med gel.
Jenter/kvinner |
mIE/L | Ref. |
0 - < 1 mnd: |
24 - 10 000 | 1 |
1 - < 12 mnd: | 110 - 1 274 | 1 |
1 - < 19 år: |
64 - 532 | 1 |
Voksne kvinner (ikke gravide) |
100–500 | 2 |
Gutter/menn |
mIE/L | Ref. |
0 - < 1 mnd: |
24 - 10 000 | 1 |
1 - < 12 mnd: | 110 - 1 274 | 1 |
1 - < 19 år: |
64 - 532 | 1 |
Voksne menn | 90–325 | 2 |
Kommentarer
De oppgitte referanseområdene er veiledende. Referanseområdet er metodeavhengig. Konferer utførende laboratoriums referanseområder.
Prolaktinsvar > 800 mIE/L bør undersøkes på big-big-prolaktin, eventuelt før utredning for hyperprolaktinemi. Serumkonsentrasjonen viser betydelig døgnvariasjon med de høyeste verdier om natten under søvn, særlig henimot morgenen. Forøvrig sees også spontane variasjoner i løpet av døgnet, bl.a. utløst av ulike typer stress. Ved menarken øker PRL-konsentrasjonen i blodet. Kvinner i fertil alder har litt høyere PRL-nivå enn menn. Konsentrasjonen forblir nokså uendret etter menopausen, muligens med tendens til fallende verdier. PRL varierer under menstruasjonssyklusen med en liten midtsyklisk topp og et høyere nivå i lutealfasen. Prolaktinkonsentrasjonen øker kraftig under svangerskapet til et maksimum omkring fødselen. Etter forløsningen normaliseres verdiene i løpet av 7 dager hvis kvinnen ikke ammer. Ved amming begynner prolaktinnivået å synke etter ca. tre måneder. Det kan påvises en forbigående stigning i forbindelse med hver ammeepisode. Nyfødte har ved fødselen like høyt eller høyere nivå enn moren. Etter fødselen synker konsentrasjonen til normalt barnenivå i løpet av et par uker.
Høye verdier: Under søvn, ved stress, svangerskap, amming og hos nyfødte sees en fysiologisk hyperprolaktinemi. Forhøyede verdier sees først og fremst ved prolaktinproduserende hypofyseadenomer (prolaktinom) og romoppfyllende eller destruktive prosesser i hypothalamus-hypofyse-området, samt ved en rekke andre endokrine og ikke-endokrine patologiske tilstander (hypotyreose, akromegali, defekt steroidsyntese i gonader eller binyrer, nyreinsuffisiens, leversykdommer, traumer o.a.). Medikamenter med antidopamineffekt gir forhøyede verdier, vanligvis i området 1000–3000 mIU/L. En rekke andre medikamenter, som amfetaminer, antihypertensiva, isoniazid, cimetidin, verapramil, østrogener (doseavhengig) og insulin (hypoglykemi), forårsaker økt prolaktinkonsentrasjon i serum. Høyt prolaktinnivå kan sees under og etter kokainmisbruk. Hyperprolaktinemi er hos begge kjønn nesten alltid årsak til forstyrret gonadefunksjon og infertilitet.
Det er beskrevet flere isoformer av prolaktin med varierende biologisk aktivitet. De fleste immunologiske analysemetoder medbestemmer i ulik grad de forskjellige isoformene. Forekomsten av stormolekylært prolaktin (big-big-prolaktin) hos pasienter med moderat hyperprolaktinemi kan ved bruk av noen metoder være så høy som 15–25 %, mens forekomsten med andre metoder sannsynligvis er langt lavere. Stormolekylært prolaktin har sannsynligvis mindre biologisk aktivitet enn vanlig prolaktin.
Lave verdier: Hypoprolaktinemi sees ved hypofyseinfarkt (Sheehans syndrom). Prolaktinmangel har ingen kjent patologisk betydning bortsett fra uteblivelse av laktasjon etter fødselen.
Analytisk variasjon: |
4 % i lavt måleområde (188 mIU/L) 4 % i midlere måleområde (658mIU/L) |
3 |
Intraindividuell biologisk variasjon: | 29,5 % | 4 |
Totalvariasjon (analytisk og biologisk): | 30% |
Tallene er variasjonskoeffisienter og gjelder over et tidsrom på dager–måneder.