Om arbeidet med Nasjonal faglig retningslinje

På oppdrag fra Helsedirektoratet har Nasjonal behandlingstjeneste for CBRNE-medisin (CBRNE-senteret) ledet utarbeidelsen av ny nasjonal faglig retningslinje i samarbeid med referansegrupper og sentrale fagpersoner (oversikt; FORORD). Forskningsbasert kunnskap er innhentet gjennom strukturerte litteratursøk i elektroniske databaser (bl.a. MEDLINE, The Cochrane Library, vitenskapelige tidsskrifter og online bøker), konsensusrapporter, andre relevante faglige retningslinjer, web-portaler (smittevernmyndigheter), referanselister til oversiktsartikler og aktuelle studier. Et modifisert PICO-skjemasystem er brukt til å strukturere litteratursøk for hver enkelt sykdomstilstand, med separate søk for bl.a. agensspredning (luft, vann, human smitte), sykdoms-fremkallende egenskaper, pre- og post-eksponeringsprofylakse, behandling og beskyttelsestiltak. Fordi det finnes få publikasjoner på enkelte deler av fagområdet CBRNE, som for eksempel skadestedsrelatert arbeid, har også ekspertråd og gjennomgang av upublisert kunnskap vært viktig.

Kvaliteten på refererte vitenskapelige studier og skriftlige kilder er vurdert og angitt med [A] for høy kvalitet (gode randomiserte kontrollerte studier), [B] for middels kvalitet, [C] for lav kvalitet (observasjonsstudier) og [D] for lav vitenskapelig kvalitet (ekspertråd)1. Ekspertanbefalinger uten skriftlig kilde er gradert i kursiv: [D]. Styrken på anbefalinger er vurdert som sterk [1] eller svak [2].

I teksten for øvrig er begrepene «skal» eller «må» benyttet dersom anbefalingene er lov- eller regelfestet eller så klart faglig forankret at det sjelden vil være forsvarlig ikke å gjøre som anbefalt. Begrepene «bør» og «anbefalt» benyttes ved sterke faglige anbefalinger. «Kan» eller «foreslår» benyttes ved betingede/svake anbefalinger. Anbefalinger med klamme og fet skrift «[ ]» etter et avsnitt refererer til hele avsnittet.