Hemoglobin, B
Bakgrunn
Hemoglobin er det oksygenbærende røde pigmentet i erytrocyttene. Det består av en proteindel (globin) og fire hem-molekyler. Globindelen er bygget opp av parvis identiske polypeptidkjeder, som hver har et hem-molekyl i en «lomme». Hemgruppene er kompliserte ringformede molekyler. Sentralt har de et jernatom (Fe2+), som binder oksygen reversibelt under oksygentransporten. Omkring 97 % av den totale hemoglobinmassen hos normale voksne er HbA, som har to alfa- og to betakjeder. Voksne har også noen få prosent HbA2, som har to alfa- og to deltakjeder, og litt føtalt hemoglobin, HbF, som består av to alfa- og to gammakjeder. Anemi defineres som hemoglobin under nedre referansegrense. Det er relativt store alders- og kjønnsforskjeller når det gjelder referanseområder for hemoglobin.
Indikasjoner
Mistanke om anemi eller polycytemi. Kontroll av kjent anemi og polycytemi. Kontroll av pågående blødning. Oppfølging av pasienter som blir behandlet med medikamenter som kan hemme erytropoiesen, eksempelvis cytostatika og ACE-hemmere.
Prøvetakingsrutiner
Pasientforberedelse
Ingen.
Prøvetaking
EDTA-blod. Unngå langvarig stase. Bland røret grundig (vend 10 ganger) etter prøvetaking.
Holdbarhet: 72 timer for mange hematologi-instrumenter. Konferer med laboratoriet.
Veiledende referanseområder
| Aldersgruppe | g/dL | Referanser |
| 0 - 7 d | 12,5 - 20,0 |
1 |
| 8 - 14 d | 11,9 - 15,7 | 1 |
| 15 - 30 d | 11,6 - 14,3 | 1 |
| 31 - 60 d | 10,2 - 13,7 | 1 |
| 61 - 180 d | 10,5 - 13,4 | 1 |
| 6 md - 7 år | 10,7 - 13,4 | 2 |
| 8 - 11 år | 11,8 - 14,8 | 2 |
| 12 - 18 år, Jenter | 11,2 - 15,8 | 2 |
| 12 - 18 år, Gutter | 12,6 - 17,0 | 2 |
| > 18 år, Kvinner | 11,7 - 15,3 | 3 |
| > 18 år, Menn | 13,4 - 17,0 | 3 |
Veiledende referanseområde er basert på følgende populasjoner:
- Amerikanske barn (1)
- Svenske barn i alderen 6 måneder til 18 år (n=689) (2)
- Voksne kvinner og menn i alderen 18 til 90 år fra de nordiske landene (n=1826) (3)
Kommentarer
Hemoglobinnivået er høyt ved fødsel, når nadirverdier omkring 6-9 ukers alder og stiger deretter. Etter menarke er hemoglobin lavere hos kvinner enn menn. Gravide har 5-10 % lavere verdier.
Metode: Flere ulike moderne automatiserte hematologi-instrumenter
Kliniske beslutningsgrenser
| Aldersgruppe | g/dL | Referanser | |
| Anemi | 0 - 1 md | < 13,5 | 4 |
| 1 - 6 md | < 9,0 | 4 | |
| 6 md - < 5 år | < 11,0 | 5 | |
| 5 - < 12 år | < 11,5 | 5 | |
| 12 - < 15 år | < 12,0 | 5 | |
| ≥ 15 år, Kvinner | < 12,0 | 5 | |
| Gravide | < 11,0 | 5 | |
| ≥ 15 år, Menn | < 13,0 | 5 |
Tolkning
Lave verdier er per definisjon anemi. Årsaker til anemi er mange, men i allmennpraksis dominerer jernmangel, enten pga. menstruasjonsblødninger, tarmblødninger eller mangelfullt inntak av jern. Nest hyppigste årsak er anemi sekundær til annen sykdom, som oftest kronisk inflammasjon, men anemi forekommer ved en rekke sykdommer som nyre- og leversvikt, alkoholisme, hypotyreose, leukemi og andre blodsykdommer. Blant innvandrere sees hyppig en genetisk betinget anemi, som enten skyldes nedsatt syntese av betaglobin-kjeder (beta-talassemi), alfaglobin-kjeder (alfa-talassemi) eller unormale hemoglobinvarianter. Men også blant innvandrere er jernmangel hyppigste årsak til anemi. Sjeldnere årsaker til anemi er hemolyse, kobalamin- og/eller folatmangel. I en generell sykehuspopulasjon er sekundær anemi meget vanlig.
Høye verdier sees oftest ved relativ polycytemi forårsaket av dehydrering, der den samlede erytrocyttmassen er normal, og ved absolutt polycytemi, der den samlede erytrocyttmassen er økt. Årsaker til absolutt polycytemi er polycytemia vera eller sekundær polycytemi på grunn av kronisk hypoksi, erytropoietinproduserende tumor, eller andre sjeldne genetiske tilstander.
Feilkilder
Falskt for høy verdi kan måles ved uttalt hyperlipidemi og ved meget høyt antall leukocytter.
Analytisk og biologisk variasjon
| Analytisk variasjon: | 2,0 % ved 12,0 g/dL |
| Intraindividuell biologisk variasjon: | 2,8 % |
| Totalvariasjon (analytisk og biologisk): | 3,4 % |
Tallene er variasjonskoeffisienter og gjelder over et tidsrom på dager–måneder(6).
Referanser
- Soldin J et al. Pediatric reference intervals. AACC Press 2007.
-
Mattias Aldrimer, Peter Ridefelt, Peo Rödöö, Frank Niklasson, Jan Gustafsson & Dan Hellberg (2013) Population-based pediatric reference intervals for hematology, iron and transferrin, Scandinavian Journal of Clinical and Laboratory Investigation, 73:3, 253-261, DOI: 10.3109/00365513.2013.769625
- Nordin G, Mårtensson A, Sworlin B et al. A multicentre study of reference intervals for haemoglobin, basic blood cell counts and erythrocyte indices in the adult population of the Nordic countries. Scand J Clin Lab Invest 2004;64:385–98
- Gallagher PG. The neonatal erythrocyte and its disorders. In: Nathan and Oski's Hematology and Oncology of Infancy and Childhood, 8th ed, Orkin SH, Fisher DE, Look T, Lux SE, Ginsburg D, Nathan DG (Eds), WB Saunders, Philadelphia 2015. p.52.
- DeBenoist, B, McLean, E, Egli, I, et al. Worldwide prevalence of anemia 1993-2005: WHO global database on anemia. World Health Organization, Geneva, 2008. Available at: http://www.who.int/vmnis/anaemia/prevalence/en/ (Accessed on July 11, 2017).
- Tall for intraindividuell biologisk variasjon er hentet fra Westgard Biological Variation Database, 2018.
