Katamenial epilepsi

Sist oppdatert: 24.04.2023
M1
Utgiver: Spesialsykehuset for epilepsi
Versjon: 1.4
Kopier lenke til dette emnet
Foreslå endringer/gi kommentarer

Menstruasjonsrelatert (katamenial) epilepsi 

Arbeidsgruppens anbefaling:

 

  • Ved menstruasjonsrelatert epilepsi foreslår vi å forsøke behandling med enten acetazolamid (500-1000 mg daglig), tilleggsbehandling med klobazam* (5-20 mg daglig) eller doseøkning (ca. 30 %) av basismedikasjonen rundt menstruasjonstidspunktet (menstruasjonsdag -3 til +2). Sistnevnte tiltak må dog vurderes i forhold til aktuelt preparat
  • All behandling må individualiseres og bør gjøres i tett samarbeid med nevrolog/gynekolog

 

Anbefaling: Våre forslag.

Dokumentasjon: Lav kvalitet. Klinisk erfaring.

 

Mange kvinner med epilepsi opplever en økt anfallstendens like før og under de første dagene av menstruasjonen. Prevalensen av katamenial epilepsi er ikke kjent og avhenger blant annet av hvordan man definerer tilstanden. Mest vanlig er å kreve en dobling av gjennomsnittlig anfallsfrekvens nær menstruasjonen (menstruasjonsdag -3 til +2)123. Benyttes en slik definisjon, har snaut 1/3 av kvinner i fertil alder katamenial epilepsi. Årsakene er sannsynligvis flere, men mest sentralt er sykliske svingninger i østrogen og progesteron.

 

Flere behandlingregimer mot katamenial epilepsi har vært forsøkt med svært vekslende hell. Effekten er gjennomgående dårlig dokumentert. Det har vært tre hovedprinsipper:

 

  1. Hormonell intervensjon, f.eks. gestagentilskudd, antiøstrogen, P-piller eller minipiller
  2. Intermitterende bruk av tilleggspreparat eller doseøkning av allerede igangsatt behandling
  3. Påvirkning av væske- og elektrolyttbalansen ved bruk av diuretika eller azetazolamid

 

Dels på vitenskapelig grunnlag, dels ut fra klinisk erfaring foreslår vi følgende behandlingsopplegg ved katamenial epilepsi. Rekkefølgen av tiltak kan varieres ut fra en helhetsvurdering. Dette kan gjøres av nevrolog, ev. i samråd med gynekolog. Behandling med hormoner bør skje i tett samarbeid med gynekolog3.

 

*Preparater som ikke er registrert i Norge

Før start av behandlingen 

  • Registrer anfall over minst 3 måneder for å se at anfallene virkelig følger menstruasjonssyklus med minst dobling av anfallsfrekvensen i relasjon til menstruasjon
  • Ved menstruasjonsforstyrrelser og/eller overvekt, sjekk ev. om pasienten har polycystisk ovarialsyndrom (økt antall cyster i eggstokkene + hormonforstyrrelse).

Mulige behandlingstiltak 

  • Påvirkning av væske/elektrolyttbalansen samt pH balansen med acetazolamid (Diamox) i maks. 10 dager rundt menstruasjonstidspunktet. Minste døgndose 500 mg, vanligst er 1000 mg fordelt på 2 doseringer. Vi anbefaler oppstart med acetazolamid 5-7 dager før forventet menstruasjon
  • Tilleggsmedikasjon, for eksempel klobazam (Frisium, uregistrert) i maksimalt 10 dager. Start ca. en uke før forventet menstruasjon. Ved tvil om effekt, stopp behandlingen etter f.eks. 6 måneder for å registrere effekten. Vanlig dosering av klobazam er 5-20 mg om kvelden
  • Øk dosen av fast medikasjon, forslagsvis inntil 30% en uke før forventet menstruasjon, med tilsvarende reduksjon etter menstruasjonsopphør (Obs: spesialistvurdering fra nevrolog)
  • Gestagenbehandling i form av Depot-provera (P-sprøyte) kan være verd et forsøk. Dette er særlig et alternativ der menstruasjonen allerede er uregelmessig, noe som vanskeliggjør syklisk behandling
  • Behandling med hormoner kan forsøkes, inkludert syklisk behandling med progesteron, behandling med antiøstrogener og GnRH-agonister. Dette må sies å være eksperimentelle behandlinger

 

OBS: All behandling må individualiseres og avtales med nevrolog/gynekolog!

Referanser 

1. Taubøll E, Sveberg L, Svalheim S. Interactions between hormones and epilepsy. Seizure 2015; 28: 3-11.
2. Svalheim S, Sveberg L, Mochol M et al. Interactions between antiepileptic drugs and hormones. Seizure 2015; 28: 12-7.
3. Herzog AG. Catamenial epilepsy: Update on prevalence, pathophysiology and treatment from the findings of the NIH Progesterone Treatment Trial. Seizure 2015; 28: 18-25.