Aniongap

Når det analyseres blodgass og elektrolytter i fullblod på et instrument med alle nødvendige parametere beregnes Aniongap automatisk i henhold til formelen: AG = (Na + K) - (Cl + HCO3)

Aniongap kan også beregnes i serum etter formelen AG = (Na + K) - (Cl + total-CO2)

Aniongap fra fullblod og serum kan ikke direkte sammenlignes!

Prøvemateriale

Fullblod

Prøvetaking

Fullblod: se syre-base status (blodgass)

Prøvebehandling

Blodet blandes ved å vende røret 8-10 ganger straks etter prøvetaking. Prøven analyseres så raskt som mulig.

Indikasjon

Utredning av metabolsk acidose. Ved intoksikasjoner med toksiske alkoholer som metanol og etylenglykol, må aniongap vurderes sammen med osmolalt gap.

Referanseområde

Fullblod: 10 - 16 mmol/L

Resultat og tolkning

Lett forhøyet aniongap er relativt vanlig hos innlagte pasienter. Felles for alle tilstander som har en metabolsk acidose med økt aniongap er at det i ekstracellulær væsken finnes opphopning av en organisk syre. Denne syren kan være en normalt forekommende syre i økt mengde (for eksempel laktat ved hypoksi, acetoacetat og beta-hydroksybutyrat ved ketoacidoe og ved hunger) eller tilstedeværelse av en syre som normalt ikke forekommer i kroppen. Eksempler på det siste er forgiftninger med metanol og etylenglykol (frostvæske). Slike forgiftninger gir som regel samtidig økt aniongap, økt osmolalt gap og metabolsk acidose. Initialt i en slik forgiftning kan bare det osmolale gapet være økt, fordi de sure og negative metabolitter maursyre og glykolsyre ennå ikke er dannet. Sent i forløpet av en forgiftning vil ofte acidose og økt aniongap dominere, mens osmolalt gap er normalt eller bare lett økt fordi det meste av alkoholen da er metabolisert til syre. Samtidig inntak av etanol kan forsinke denne omdannelsen og gjøre at det bare foreligger økt osmolalt gap. Ved dårlig regulert diabetes og ved uremi kan det foreligge økt aniongap, lett økt osmolalt gap og en metabolsk acidose. De fleste pasienter med diabetes eller nyresykdom har imidlertid normalt aniongap og osmolalt gap.

Lavt anion gap, og spesielt negativt aniongap er sjeldent. Analytisk feil er den vanligste årsaken til negativt anion gap (be laboratoriet kontrollere analysene som inngår i algoritmen!), men kan også i sjeldne tilfeller skyldes myelomatose (M-komponenter av typen IgG har tendens til å oppføre seg som kationer), bromid- eller jodidintoksikasjon.

Analytisk/biologisk variasjon

Se Tabell

Bakgrunn

Serum er elektronøytralt. Summen av positive ioner (kationer) er derfor lik summen av negative ioner (anioner). Det er to dominerende kationer (natrium og kalium) og to dominerende anioner (klorid og bikarbonat) i serum. Aniongap (AG) defineres som differensen mellom disse fire ioner slik at:

AG = (Na+K) – (Cl + HCO3).