Blødningstid, Pasient

Blødningstid ble tidligere brukt som en slags screeningtest for å vurdere om en pasient hadde økt blødningstendens, men de fleste steder benytter man ikke denne testen lenger og utstyr som man tidligere brukte er vanskelig å få tak i.

Blødningstiden undersøkes ved å snitte med et skarpt knivblad i huden like nedenfor albuebøyen. Snittene skal være 1 mm dype, og resulterer i at små blodårer i huden blir overskåret og blør i noen minutter. Blødningen stopper dels ved at blodårene trekker seg sammen, dels ved at det dannes en primær plateplugg. Tiden til blødningen stopper er derfor avhengig av partikkelkonsentrasjonen og kvaliteten av blodplatene, men også av andre forhold, som for eksempel konsentrasjonen og kvaliteten av von Willebrand faktor, som binder platene til skadet karvegg.

Det er ingen klar indikasjon for denne testen. Det finnes mer sensitive og spesifikke tester som blir brukt ved utredning av mistenkt økt blødningstendens slik at denne analysen egentlig er utdatert. Tidligere brukte man sannsynligvis denne testen mest dersom det var spesifikk mistanke om arvelig nedsatt platefunksjon. Testen er imidlertid både for lite sensitiv og spesifikk til å kunne brukes til dette. Innimellom ble den rekvirert preoperativt for vurdering av risiko for blødning ved kirurgi, men det finnes ingen dokumentasjon på at testen kan brukes til å forutsi blødningskomplikasjoner ved kirurgi eller biopsi fra indre organer.

Feilbruk: Testen skal ikke brukes til å diagnostisere blødersykdommer, von Willebrands sykdom eller lignende. Her skal man benytte mer sensitive og spesifikke analyser. Testen skal ikke benyttes hos personer som står på medikamenter som gir økt blødningstid (f.eks albyl/aspirin, NSAIDS eller andre platehemmere) eller hos pasienter som har nedsatt trombocytt-tall (< 50x109/L) da man på forhånd vet at disse pasientene som regel vil ha en forlenget blødningstid.

Pasientforberedelse

Dersom blødningstid skal utføres hos pasienter som benytter medikamenter som kan påvirke platefunksjonen, må man vente flere dager etter seponering, for eksempel 10 dager etter inntak av acetylsalisylsyre eller NSAIDs.

Framgangsmåte

Det legges en blodtrykksmansjett rundt overarmen, trykket innstilles på 40 mm Hg, og innen 30-60 sekunder gjøres to små incisjoner i huden på underarmens volare side. Som regel brukes kommersielt engangsutstyr, for eksempel «Surgicutt», som lager ca. 1 mm dype incisjoner. Med filterpapir suges blodet forsiktig bort fra huden nær incisjonene hvert halve minutt. Tiden til blødningen stopper skal registreres og deretter fjernes blodtrykksmansjetten. Hvis blødningen ikke er stoppet innen 15 minutter, avbrytes prosedyren.

Kvinner og menn: < 10 minutter

Kommentarer

Metodeavhengige verdier. Konferer utførende laboratoriums referanseområder.

Blødningstid er en metode som er vanskelig å standardisere, og resultatet kan variere med hvem som utfører testen og for eksempel hudkvaliteten til pasienten. Eldre med tynn hud vil blø lengre.

Forlenget blødningstid sees ved trombocytopeni, ved platefunksjonsdefekter (medfødte eller ervervede), og hos mange pasienter med von Willebrands sykdom. Ervervede platefunksjonsdefekter kan forekomme ved uremi, leversvikt, monoklonal hypergammaglobulinemi, leukemi, og etter inntak av en rekke medikamenter (bl.a. acetylsalisylsyre, indometacin, ibuprofen, penicilliner, cefalosporiner, nitrofurantoin, tricycliske antidepressiva, fentiaziner, halotan, koffein, teofyllin, dekstraner, etanol).

Blødningstid er ikke en spesifikk in vivo-test for trombocyttfunksjonen. Forlenget blødningstid kan også sees ved en rekke tilstander som ikke antas å ha relasjon til platefunksjon, bl.a. amyloidose og kollagendefekter. Det er mer usikkert om blødningstiden påvirkes av mangel på koagulasjonsfaktorer (fibrinogen og faktor V, VII, VIII, IX, X, XI og XII), bruk av antikoagulantia (bl.a. heparin, warfarin og DOAK) og ved trombolysebehandling.