Sarkom

Felles sar 019 VI(T)

23.01.2024Versjon 1.8Forfatter: Eva Valaker Hektner, Marit Hellebostad, Anne VestliGodkjent av: Diagnosefaggruppe sarkomGodkjent dato: 2021-09-30

Kurdefinisjon 

Indikasjon 

2. linje-behandling av rabdomyosarkom. Barn og voksne

Kurmatrise 

Virkestoff               

Grunndose

Adm.måte

Oppløsningsvæske

Adm.tid

Beh.dager

Δ Vinkristin

1,5 mg/m2 (maks 2 mg)

iv infusjon

50 ml NaCl 9 mg/ml

30 min

1 og 8

Δ Irinotekan

50 mg/m2

iv infusjon

100 ml glukose 50 mg/ml

1 time

1-5

Δ Temozolomid *)

1. kur: 125 mg/m2

2. kur: økes til 150 mg/m2 hvis god toleranse

Po

Kapsler i diverse styrker

Inntas 1 time før irinotekaninfusjonen

1-5

Kurintervall: 21 dager

*) Forordnes i MetaVision eller via resept.

Blodprøver / kurkriterier 

Nøytrofile ≥ 1,0, trombocytter ≥ 100

Premedikasjon 

Før irinotekan: Det anbefales atropin 0,01 mg/kg (maks. 0,25 mg) sc for å motvirke tidlig diaré/akutt cholinergt syndrom, i hvert fall hvis det har vært diaré etter tidligere kurer (ofte ikke nødvendig hos barn).

Forordnes i kurve/MetaVision om nødvendig.

Antiemetika 

Moderat til sterk emetogenisitet.

Voksne pasienter:

  • Ondansetron 8 mg x2 dag 1-5
  • Deksametason 8 mg x1 dag 1-5 (og evt inntil 2 dager etter avsluttet kur)

Individuell kvalmebehandling til barn (foreslår ondansetron og deksametason til barn også, men da i doser tilpasset barnets vekt/kroppsoverflate).

Kjemoterapiindusert kvalme og oppkast - medikamentell behandling

Kvalmebehandling av barn

Spesielle forholdsregler 

  • Irinotekan kan gjerne gis poliklinisk til pasienter > 2 år, men pasienten må observeres minst 2 timer etter avsluttet infusjon med henblikk på akutt cholinergt syndrom (bradykardi, blodtrykksfall, respirasjonsproblemer, diaré)
  • Ved tidlig diaré (under eller de første timene etter irinotekaninfusjonen)/akutt cholinergt syndrom: Gi atropin 0,01 mg/kg. Atropin gis i så fall profylaktisk ved senere kurer, før hver dose irinotekan, se under «Premedikasjon».
  • Hvis ikke effekt av atropin eller ved sen diaré (mer enn 24 timer etter infusjonen): Gi loperamid (Imodium). Loperamid er kontraindisert til barn under 2 år. (Felleskatalogen sier også at det ikke bør gis til barn < 12 år.)
    Doseringen angis litt ulikt:
    • Alternativ 1: Fra Kinderformularium.ne:
      • 3-8 år: 0,1 mg/kg inntil x 3
      • 8-18 år: 2 mg/dose etter behov
    • Alternativ 2: Fra Vassal et al [1] :
      • 2-15 år: 0,06 mg/kg hver 4. time
      • > 15 år: dosering som til voksne (se Felleskatalogen)
  • Det er gjort studier på barn med bruk av cefixime profylaktisk for å avverge irinotekanindusert diaré, for å tillate bruk av høyere doser [2] . Preparatet er ikke registrert i Norge. Hvis cefixime skal brukes, er dosen 8 mg/kg x 1 daglig (maks dose 400 mg). I samarbeid med infeksjonsmedisiner kan cefixime forsøkes ved diaré, og eventuelt vurderes å gis profylaktisk ved senere kurer fra 2 dager før kur til 7 dager etter avsluttet kur.
  • Væskebehandling etter vanlige retningslinjer.
  • Loperamid fortsettes til normalisering av avføringsmønsteret

Dosejustering 

Ved god toleranse kan temozolomiddosen økes ved neste kur, se kurmatrise.

Individuell vurdering.

Utskillelse 

Vinkristin: Vesentlig fekal utskillelse

irinotekan: Dels renal, dels fekal utskillelse

Temozolomid: Vesentlig renal utskillelse. Halveringstid 1-3 timer.

Δ Cytostatika og andre kreftlegemidler - utskillelse og håndtering av urin og avføring

Ekstravasasjon 

Vinkristin er vevstoksisk. Ved ekstravasering: Oppvarming
Irinotekan er vevsirriterende, men ikke vevstoksisk

Cytostatika og andre kreftlegemidler - tiltak ved ekstravasasjon

Bivirkninger 

Vinkristin: Ikke benmargstoksisk. Magesmerter, obstipasjon, øker på etter gjentatte doser. Perifer nevropati

Irinotekan: Benmargshemning. Diaré/anticholinergt syndrom

Temozolomid: Benmargshemning. Kvalme, oppkast, utslett

Søknadsskjema for parykk og hodeplagg

Allergiske reaksjoner (infusjonsreaksjoner) ved medikamentell kreftbehandling

Evaluering / kontroll 

Definert i protokollen

Referanser 

  1. Vassal G et al. JCO 2007;25(4):356-361.

  2. Wayne L et al. JCO 2006;24(4):563. Wagner LM et al. JCO 2009;27(8):1290.