Dyrkning av sårsekret

Dette emnet er hentet fra Mikrobiologi (NFMM)
Akkreditert: Ja, ISO 15189
14.03.2024Versjon 0.9

Indikasjon for prøvetaking 

Klinisk mistanke om sårinfeksjon, særlig i situasjoner hvor det er aktuelt med systemisk antibiotikabehandling.

  • Infiserte operasjonssår
  • Diabetiske fotsår
  • Infeksjon hos immunkompromiterte
  • Nekrotiserende fasciitt
  • Traumatiske sår
  • Brannskader og bittsår

 

Viktig!

  • Det er ikke indisert å ta prøver fra kroniske sår uten infeksjonsmistanke

 

Soppdyrkning utføres ved brannskader, neglerotbetennelse, og i de tilfeller hvor rekvirenten ber om det og laboratoriet finner at slik dyrkning kan være av klinisk nytte.

Prøvemateriale 

Sårflaten vaskes med sterilt saltvann og prøven tas med pensel fra såret i overgang mellom infisert og vitalt vev. Ikke ta prøve fra selve pusset, da det ofte bare er døde celler her. Såret må ikke desinfiseres før prøvetaking. Benytt ∑ Transwab.
 
Ved dypere infeksjon/kroniske sår vil ofte en vevsprøve (biospi) være mer representativ enn en overfladisk penselprøve. Se Dyrkning av dypere prøver / biopsier
 

Mistanke om infeksjon med høypatogene (klasse 3) mikrober eller multiresistente bakterier skal angis på rekvisisjonen.

Prøvehåndtering og forsendelse 

Prøven bør transporteres så raskt som mulig til laboratoriet. Ev. oppbevares i kjøleskap frem til forsendelse.

Undersøkelsesprinsipp 

Bakteriologisk dyrkning. Soppdyrkning utføres dersom relevante indikasjoner er oppgitt.

Utførende laboratorium 

Avd. for medisinsk mikrobiologi, Kristiansand.

Svar 

Relevante bakteriefunn rapporteres med mengdeangivelse og resistensbestemmelse der dette er indisert. For å vurdere om funn er kolonisering eller årsak til infeksjon er det svært viktig med kliniske opplysninger og opplysning om sårets lokalisasjon.

Svartid 

  • Bitt: Inntil 5 dager
  • For andre prøver:
    • Negative prøver: Vanligvis 2 dager.
    • Positive prøver: Vanligvis 2-5 dager.