Biokjemiske analyser som begynner på ...
A
B
C
D
E
F
G
H
I
J
K
L
M
N
O
P
Q
R
S
T
U
V
W
X
Y
Z
Æ
Ø
Å

CK, P

09.09.2022Versjon 1.8

Bakgrunn 

Enzymet kreatinkinase katalyserer reaksjonen: kreatinfosfat + ADP ↔ kreatin + ATP. Kreatinfosfat er den viktigste energireserven i skjelettmuskulatur. I større mengder finnes kreatinkinase i skjelettmuskulatur, myokard og hjerne. Kreatinkinase i cytoplasma består av to polypeptidkjeder, som kan være av to typer: B og M. Slik får vi tre isoenzymer: BB (CK-1), MB (CK-2) og MM (CK-3). Et enzym, CK-Mt, er lokalisert til mitokondrier og kan sjelden påvises i serum. Isoenzymene er ulikt fordelt i ulike vev: Skjelettmuskulatur har som regel lite MB (< 2 %), resten er MM. Noen unntak finnes, for eksempel har diafragma inntil 10 % MB. Myokard har opptil 30 % MB (økende med alder og hjertesykdom), resten er MM. I hjernen og i glatt muskulatur dominerer BB helt. I plasma utgjør CK-MM normalt > 99 % av CK.

Indikasjoner 

Utredning av og monitorering av muskelsykdommer og -skader. Vurdering av behandlingsindikasjon ved rhabdomyolyse. Ved mistanke om akutt myokardskade bør undersøkelsen erstattes av troponin T eller I, eventuelt med tillegg av CK-MB.

Prøvetakingsrutiner 

Pasientforberedelse
Om mulig må intramuskulære injeksjoner med irriterende stoffer, sterk fysisk aktivitet og fysioterapi unngås de siste 3 døgn før prøvetakingen.

 

Prøvetaking
Serum. Vakuumrør uten tilsetning eller vakuumrør med gel. Bruk minimal stase, unngå bruk av muskelpumpen og unngå hemolyse. Prøven må beskyttes mot lys. Kan oppbevares 2 døgn i romtemperatur.

Veiledende referanseområder 

Aldersgruppe U/L Ref.
< 13 år 35–300 1,2
≥ 13 år, kvinner 35–210 1-3
13–49 år, menn 50–400 2,3
≥ 50 år, menn 40–280 3

 

Kommentarer

Individets normale verdi er korrelert til muskelmassen. Muskelarbeid kan medføre betydelig stigning i s-CK, selv moderat arbeid øker aktiviteten med 50 %. Hos gravide stiger s-CK i løpet av svangerskapet til aktiviteter omkring 20 % over utgangsverdi.

Tolkning 

Kun høye verdier har klinisk betydning:

 

Verdier opp til 100 ganger øvre referansegrense kan sees i tidlige stadier av Duchennes muskeldystrofi, ved utbredt muskelskade, for eksempel ved rhabdomyolyse og ved Reyes syndrom.

 

Moderat høye verdier, 4–8 ganger øvre referansegrense, kan forekomme ved Duchennes muskeldystrofi i sene stadier, ved aktive myositter og muskelnekroser av mer begrenset omfang, etter kirurgiske inngrep, uvant og/eller kraftig muskelbruk, intramuskulær injeksjon, operasjon og annen muskelskade de siste 3 døgn før prøvetaking, grand mal-anfall og apopleksi.

 

Lett forhøyet verdi, 1,5–3 ganger øvre referansegrense, kan sees ved hypotyreose, ved myopatier i inaktivt stadium, ved progredierende spinal muskelatrofi og hos en del bærere av anlegget for Duchennes muskeldystrofi. Typisk er s-CK normal ved nevrogene muskelsykdommer.

Analytisk og biologisk variasjon 

Analytisk variasjon: 2,5 % ved 200 U/L
Intraindividuell biologisk variasjon: 23 %
Totalvariasjon (analytisk og biologisk): 23 %

 

Tallene er variasjonskoeffisienter og gjelder over et tidsrom på dager–måneder.

For laboratoriet 

Om pediatrisk referanseområde. CALIPER (Siemens Advia XPT/1800) angir referanseområde på 68–293 U/L ved alder 0–12 år, og ved alder 13–18 år er referanseområdet 48–200 hos jenter og 80–354 U/L hos gutar. CALIPER finn altså ein lett auke i øvre referansegrense hos gutar i tenåra, men ikkje hos jenter. Referanseområda for vaksne i alderen 18–49 år er ifølgje NORIP respektive 35–210 for kvinner og 50–400 for menn, noko som er i nærleiken av CALIPER sine referanseområde for aldersgruppa 13–18 år.

 

Ei ana kjelde til pediatriske referanseområde er Ridefelt et al. (Abbott Architect/Roche modular). Dei har noko lågare nedre referansegrense for alle aldrar og høgare øvre referansegrenser ved alder 11–17 år (330 for jenter og 660 for gutar); ved alder 2–10 år er øvre grense respektive 240 og 300 for jenter og gutar. Ridefelt et al. er ei samanslåing av ein svensk og ein dansk studie, og spesielt i den danske studien er det betydeleg høgare øvre referansegrenser for CK i tenåra. Sjå https://doi.org/10.3109/00365513.2012.721519 og https://doi.org/10.3109/00365513.2013.783931.

 

Vegleiande referanseområde er tilpassa basert på overnemnde opplysningar, men reflekterer ikkje dei høgare CK-referansegrensene som er funne av Ridefelt et al.

Referanser 

  1. Ridefelt P, Hilsted L, Juul A, Hellberg D, Rustad P. Pediatric reference intervals for general clinical chemistry components - merging of studies from Denmark and Sweden. Scand J Clin Lab Invest. 2018 Sep;78(5):365-372. doi: 10.1080/00365513.2018.1474493. Epub 2018 May 28. PMID: 29806781, https://doi.org/10.1080/00365513.2018.1474493
  2. Tahmasebi H, Higgins V, Woroch A, Asgari S, Adeli K. Pediatric reference intervals for clinical chemistry assays on Siemens ADVIA XPT/1800 and Dimension EXL in the CALIPER cohort of healthy children and adolescents. Clin Chim Acta. 2019 Mar;490:88-97. doi: 10.1016/j.cca.2018.12.011. Epub 2018 Dec 12. PMID: 30550936, https://doi.org/10.1016/j.cca.2018.12.011
  3. Rustad P, Felding P, Franzson L, Kairisto V, Lahti A, Mårtensson A, Hyltoft Petersen P, Simonsson P, Steensland H, Uldall A. The Nordic Reference Interval Project 2000: recommended reference intervals for 25 common biochemical properties. Scand J Clin Lab Invest. 2004;64(4):271-84. doi: 10.1080/00365510410006324. PMID: 15223694, https://doi.org/10.1080/00365510410006324