Glukose-6-fosfat-dehydrogenase, Erytrocytter

Glukose-6-fosfat-dehydrogenase (G6PD)-mangel er den hyppigst forekommende enzymmangelen i erytrocytter. Det er estimert at over 400 millioner mennesker, primært personer med genetisk opphav fra Asia, Afrika og indre områder rundt Middelhavet, er bærere av genvarianter som gir nedsatt enzymaktivitet. De forskjellige genvariantene disponerer for eller gir hemolytiske tilstander av varierende alvorlighetsgrad. G6PD-mangel er utbredt i områder med malaria, hvilket fremmer hypotesen om at nedsatt G6PD-aktivitet kan bidra til økt malariaresistens.

G6PD er det første enzymet i pentosefosfatmetabolismen og beskytter røde blodlegemer fra oksidativ skade via dannelsen av NADPH. Det finnes mange forskjellige genvarianter, og disse gir i varierende grad nedsatt G6PD-aktivitet i erytrocytter og påfølgende kliniske symptomer. Genet for G6PD ligger på X-kromosomet, slik at menn er mest utsatt for mangel/klinisk sykdom. Kvinner som er heterozygote for ett defekt G6PD-gen er vanligvis klinisk upåfallende, men den andelen erytrocytter som har lav G6PD-aktivitet er utsatt for hemolyse på samme vis som hos menn. Heterozygote kvinner kan være mer eller mindre affisert avhengig av X-kromosominaktivering. De fleste pasienter med G6PD-mangel er oftest asymptomatiske, men kan få episodisk hemolyse etter oksidativt stress på grunn av infeksjoner, metabolske forstyrrelser eller etter inntak av favabønner eller legemidler (bl.a. en rekke antimalariamidler og flere typer antibiotika). Noen pasienter har kronisk hemolytisk anemi og G6PD-mangel kan også gi uttalt nyfødtikterus.

Verdens helseorganisasjon (WHO) har klassifisert G6PD-mangel i fem klasser basert på omfanget av enzymmangelen og alvorlighetsgraden av hemolyse. Kun klasse I, II og III har klinisk relevans.

Testing er primært indisert hos pasienter av relevant etnisitet, dvs. ikke-nordiske pasienter:

• Akutt non-immun hemolyse, spesielt etter infeksjon, metabolske forstyrrelser, inntak av relevante legemidler eller favabønner
• Screening før bruk av enkelte legemidler (bl.a. metylenblått, rasburikase, dapson, primakin)
• Alvorlig/uforklarlig neonatal ikterus
• Pasienter med positiv familiehistorie på hemolyse
• Kongenital/livslang non-immun, non-sfærocytotisk hemolytisk anemi (uavhengig av etnisitet)

Pasientforberedelse

Ingen.

Prøvetaking

EDTA- eller heparinblod. Kort holdbarhet og spesielle preanalytiske forholdsregler kan være aktuelt. Sjekk med det aktuelle laboratorium for detaljer om forsendelse og holdbarhetsgrenser.

Analysen utføres i dag (januar 2019) kun ved Oslo universitetssykehus (OUS), Ullevål. Prøven er holdbar i inntil 7 døgn avkjølt, men bør nå laboratoriet senest 2-3 dager etter prøvetaking. Sendes avkjølt, men ikke frosset (ikke bruk «Cool transport Container»). Om prøven ikke kan nå laboratoriet innen angitt tidsrom, må prøven forbehandles. Spørsmål vedrørende holdbarhet, preanalytiske forholdsregler og forsendelse kan rettes til Avdeling for medisinsk biokjemi, OUS Ullevål, Enhet for Spesialanalyser

Kvinner og menn: 200-400 U/10¹²RBC (1).

Metodeavhengige verdier. Konferer utførende laboratoriums referanseområde.

Kommentar

Nyfødte har høyere enzymaktivitet.

Referansegrenser ved OUS, Ullevål er benyttet i lang tid og er sist verifisert med 20 pasientprøver i juni 2017.

Kun lave verdier har klinisk betydning.

Lave verdier er forenlig med G6PD-mangel. Heterozygote kvinner kan ha normal, moderat nedsatt eller nedsatt G6PD-aktivitet, avhengig av X-kromosominaktivering og type G6PD-variant.

Normale verdier taler mot diagnosen G6PD-mangel, men utelukker den ikke. Pågående eller nylig gjennomgått hemolyse eller blodtransfusjon vil kunne gi falskt for høye verdier da nye og/eller tilførte erytrocytter vil øke den samlede enzymaktiviteten. I slike tilfeller bør analysen gjentas minimum 3 md. etter hemolytisk episode/transfusjon.

Høye verdier har ingen klinisk betydning. Retikulocytter, og andre unge erytrocytter, har høyere enzymaktivitet av G6PD (opp til 5 ganger hos retikulocytter) enn eldre erytrocytter. Retikulocytose kan derfor øke målt enzymaktivitet.

Feilkilder

Feil preanalytisk håndtering kan gi falskt for høye eller for lave verdier. Prøver tatt kort tid etter hemolytiske episoder eller transfusjon kan gi falskt for høye verdier.

Tallene er variasjonskoeffisienter og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.